Bente Kalsnes’ blog

Have you ever felt naked online? Too much information out there, about yourself, your feelings, your surroundings, your private opinions?

I was struck by the resemblance between these three stories yesterday, as I by coincidence stumbled upon some of them. And all of these three people; Dag Solstad, Norwegian writer, Lee Siegel, American critic, and Emily Gould, American blogger, have or are still dreading the online exposure (mostly self-inflicted though), and even more, the interaction with the readers.

Dag Solstad has been all over Norwegian news recently, after his essay (not online) in Samtiden about freedom of speech, where he argues (among other things) that he is supporting the freedom of press, but he doesn’t think freedom of speech is a sacred right. “The perverted freedom of speech, which is expressed in blogs, such as in Dagbladet (…) is what I react against, Solstad says (my translation).

A few sentences later, we learn this: “I have never read a blog and will never do it”.

Of course, the reactions have been strong, both supportive and highly critical (take a look at the readers’ comments at Dagbladet). I think it’s rather sad to read such an elitist approach (hail the author/editor, but spare us from the unreflected crowd out there), with so little trust in the “people” (Solstad has been a communist, he might still be). Eirik Newth has a sharp post about the same issue, here is also John Olav Egeland.

Anyway, Solstad seems trapped in the 60’s, but the two Americans I mentioned earlier, are definitively not left behind. Emily Gould has this amazing and very private article in the NYTimes Magazine (via Mary Madden at Pew Internet) about her life as a highly confessional blogger at Gawker, a New York gossip blog.
Solstad, if you want to learn about the Internet culture, with all its ups and downs, addictions and heart beating intensity, read her article (which has 1216 comments at this moment - and so much aggression!).

Over at Guardian, the literature critic Lee Siegel is biting back at his critics. He lost his job at The New Republic after he got caught posting flattering comments in his own blog. I wrote about his story here. Siegel got so sick and tired of the unfiltered, anonymous and hateful comments in his blog that he created his alias “sprezzatura”, who wrote: “”Siegel is brave, brilliant, and wittier than Stewart will ever be. Take that, you bunch of immature, abusive sheep.” He was so content with sprezzatura that he even repeated his alias’ phrases when writing as Siegel - yes, that was when the bloggers caught him.

The Internet is painful, no doubt. But also, I think these stories has something to do with a point the cartoonist Gapingvoid has depicted so perfectly:

I was interviewed by Kurer recently, a radio program at NRK (Norwegian Broadcasting Corporation) about “Politicians in a Digital Culture”, based on an article I wrote for Dagbladet. Here is the podcast.

I must admit, it is very strange to hear my own voice “from outside”, so I avoided for a while to listen to the program (very childish, I know). But I have pulled myself together and I think Ida Jevne, the journalist, has done a great job in presenting different opinons on the topics. She has also interviewed Erik Solheim, the Minister of Environment and International Development (yes, look at that title, he has way too much to do!), who has made some podcasts with interesting people, and Dag Terje Andersen, Minister of Trade and Industry, who is blogging.

Jevne has also talked to Marius Eriksen from GCI Communique, and later, his colleague, Fredrik Johansen has blogged about this topic.

Yes, I did it!

Finished Brussels 20K. My first race ever (except from the Icelandic 3K Kvinnalaupur I did in DC, where we were not allowed to run…). I’m really proud of myself.

Since this was the first time I ever ran 20K (I haven’t even done it while training), I was not sure what time to expect, everything between 2 hours and 2h30min - I actually ended up with 1h58 (number 11 396 out of 25 000)!

This was the song that got me over the finishing line, “Cape Cod Kwassa Kwassa” by Vampire Weekend. Vampire Weekend was even mentioned in an op-ed in New York Times a few days ago, The Alpha Geeks (via AnneJJ on Twitter). Here is another Vampire Weekend goody, A-Punk.

My running group made our donation to this organization, Make a Wish foundation, that fulfill wishes for kids with life-threatening medical conditions.

Norwegian foreign policy as a wiki document? Would that be an intriguing idea? Open for contributions and editing from the audience?

I do understand if some diplomats would bite their tongue off if reading this, and to be honest, I’m not sure how that would work out. But why not try it out?

The reason why I write about this issue, is that I heard about the Refleks project (which means reflex) yesterday here in Brussels. And I have to admit I got a bit disappointed. “Refleks - Norwegian interests in a globalised world” is initiated by Norway’s foreign minister, Jonas Gahr Støre, and the purpose is to “invite to reflection and debate about the content of Norway’s foreign policy in modern time”.

A great, but very broad idea, and thus, somewhat unclear. The leaders of the project talked about the different challenges confronting Norway (oil, climate, energy, work force, pension fund, foreign aid, international laws, identity, and a few words about EU - which always creates lots of controversy among Norwegians).

The ideas clearly lacked priorities at this point of the discussion, but what I’m also concerned about, it the lack of digital tools to bring this project out to the people and opening up for online discussions. In 2008, that should be obligatory, even for a governmental department.

If you have a look at the Refleks site, you can read several relevant documents, but there is no digital interaction at all, except from the possibility to send an e-mail to refleks@mfa.no. The debate that is suppose to occur around Norway’s future foreign policy, will clearly not take place online. But in public meetings, such as at Oslo’s Litteraturhuset (where they are sure to meet the cultural elite) and among established organizations and experts. But what about “the wisdom of crowds” and smart mobs, because they are clearly alive and kicking in Norway as well?

A debate forum would be the minimum, a blog/twitter to follow the development of the project as well. And perhaps a place where people could cross off which political topics should be highest on Norway’s priority list. Much cooler though, would it be if the ministry dared to open up for users to build new services for the web site in a beta, similar to what Rune Røsten suggested here (via AndreasLunde).

The Ministry of Government Administration and Reform has already gotten a very clear advice when it comes to the social web - use the new opportunities - not just to share information, but also to create eGov-wikipedia (Petter B. Brandtzæg).

But will the diplomats and bureaucrats dare?

Update: New Zealand has already used wiki to prepare a new law. In 2007, this website was set up, where the audience could edit and make suggestions to the new Police act. According to the website, they got an overwhelmingly respons, lots of ideas and suggestions for what the new Act should include.

This is really something to look into! (from Boingboing via forteller)

For a long time, I’ve been amazed by the Swedish foreign minister Carl Bildt and his blogging capacity. He has been the leading star of the political blogosphere I follow, and I wished more politicians could follow his example. But how does he do it, is something I’ve been thinking. How does he find time to write his updates, in his very hectic schedule? And why is blogging so important for him? A long time ago, I wrote about pros and cons for blogging CEOs.

Last week, I got a good opportunity to find out more about Bildt’s blogging habits. You see, I got interviewed by Ida Jevne at the radio program Kurer, NRK P2 (Norwegian Broadcasting), and she asked me about how politicians should relate to social/digital media, based on an article I wrote for Dagbladet. As I wanted to hear from the source itself, I contacted Bildt’s press secretary, and here are the answers I got from Bildt regarding his blogging habits (in Norwegian and Swedish - if I get time and if you are interested, I will translate it into English). Something that struck me, is that Bildt and his staff is actually reading through the readers’ comments- that is what I call political dialog and interaction! I just wished he could say a little bit more about which political cases the blog actually had an impact:

-Hvordan får du tid til å blogge?

Jag tar mig tid. Ofta blir det på morgonen och på kvällen – undantagsvis också mitt på dagen om det skulle bli en paus och det finns en möjlighet att koppla upp sig.

-Hvor blogger du?

Där jag finns just då.

-Hvorfor er det viktig for deg å ha en blogg?

Det är ett sätt att informera om vad jag gör – och ibland har jag dessutom behållning av de olika kommentarer som kommer in. Med media allt mer snåla i sin bevakning av allt som inte tillhör det allra viktigaste tror jag att det finns ett behov av kommunikationsformer som denna.

-Får du eller noen i staben din tid til å lese gjennom leserkommentarene?

Jag försöker alltid att göra det, men för säkerhets skulle görs det i min stab också. Det handlar ju ibland – men mycket sällan – att ta bort sådant som skulle kunna komma i konflikt med lagen.

-Burde andre politikere blogge, eks. Jens Stoltenberg?

Alla fungerar vi olika. Jag är kanske lite ovanlig i och med att jag ägnat mig ganska intensivt åt den digitala utvecklingen sedan decennier tillbaka. Men jag noterar att det är allt fler runt om i Europa som i alla fall är frestade av att börja blogga.

-Har bloggen din hatt noen effekt/innflytelse, eks på politiske saker?

Ja, alldeles säkert. Den har gjort det möjligt för mig att snabbt komma ut med kommentarer och information – och för de som är intresserade av att snabbt ta del av denna. Och ibland har kommentarer eller informationer jag fått på bloggen varit av betydelse.

-Er bloggen (slik mange forskere sier) en slags notisblokk for deg, i den forstand at du lufter ideer som senere utvikler seg til større prosjekt?

Någon gång kan det kanske ha förekommit.

For those of you interested in the EU/Euro/European blogosphere, Jon Worth has an excellent blog post about the movers and shakers. Start feeding your RSS reader! (Worth says that blogs that don’t have RSS feeds are not included, so if you write about European issues and you still haven’t gotten a feed, shame on you! - I got mine just recently…). Thanks for including me in the list as the “independent, Norwegian perspective”!

Food miles seems to be my topic these weeks. And even though the comments I’ve received so far have been pretty clear and very interesting reading, I would like to add another. This time from Mekonnen Germiso, research director at Framtiden i våre hender (here is some information about the organization in English):

“Det viktigste spørsmålet i forhold til ressursforbruk og klimagassutslipp knyttet til mat er hverken om maten er kortreist eller langreist (med unntak for flyfrakt) eller om maten er økologisk eller konvensjonelt produsert. Det viktigste spørsmålet er derimot hva slags mat som produseres / forbrukes. Først og fremst mener jeg da skillet mellom animalsk og vegetarisk mat, hvor den første gir større ressursforbruk og klimagassutslipp, mens den siste gir mindre. Både jordbrukspolitikk og miljøinformasjon burde legges mer opp etter dette.

Er det noen spesielle matvarer man burde være obs på at det kan være mer ‘klimavennlig’ å importere?
Det mest åpenbare og kjente eksemplet er drivhusgrønnsaker. Den “naturlige” norske tomatsesongen er egentlig bare fra juli til oktober, men norske tomater tilbys nå hele året, ved hjelp av betydelige mengder energi tilført i form av fyring og belysning. Det samme er stort sett tilfellet med agurker også. Her er det mindre energikrevende å importere fra Sør-Europa.

Må vi slutte å si at kortreist er miljøvennlig?
Det er ikke nok at reiseavstanden er kort. Mat er miljøvennlig dersom den er produsert, lagret, emballert og transportert på en miljøvennlig måte. Avstanden er i så måte et altfor grovt mål på graden av miljøvennlighet.

Bondens marked er den viktigste eksponenten, og en viktig kanal, for “kortreist” eller “lokal” mat i Norge. Ord som “miljøvennlig” “klimavennlig” “lave utslipp” og lignende finnes ikke på nettsiden www.bondensmarked.no Det gjør aktørene bak Bondens Marked helt rett i. Mange av varene har nok lav miljøbelastning, men markedet kan ikke garantere at alle har det, og derfor ville det vært brudd på markedsføringsloven å si dette generelt om varene som selges. I dag, hvor altfor mange andre markedsførere prøver å selge varene sine med miljøstempler på, er markedsføringen hos Bondens marked helt forbilledlig.

Det kan være masse nyttige og positive ting ved kortreist mat. Miljøargumentet knyttet til transportlengde (food miles) ser jeg imidlertid som litt påhengt, og ikke særlig representativt for de samlede miljøegenskapene til produktene. Det er for eksempel ikke vanskelig å vise hvordan “kortreist” mat, dersom distribusjonssystemet er ineffektivt (varebil som ikke fylles skikkelig opp), kan gi større dieselforbruk enn mer langreist mat i et moderne, effektivisert dirstribusjonssystem hos en stor grossist.

Kortreist mat handler først og fremst om å: “styrke alliansen mellom matprodusenter, forbrukere, kokkemiljøer, helsearbeidere, miljøvernere, kulturarbeidere og alle andre som er interessert i mat og matkultur” (Bondens marked). For mange handler det dessuten om å styrke lokalt nasjonalt næringsliv på bygdene og la mer av prisen for maten tilflyte produsentene direkte og ta makta tilbake fra grossister, butikkkjeder og andre storkapitalister.

Hva mener du man bør gjøre for å informere bedre om hvilke matvarer man bør velge for å være miljøvennlige?
For det første bør myndighetene og andre innrømme at miljøskillet først og fremst går mellom animalsk og vegetarisk, og legge dette til grunn for miljøinformasjonen. Det ville vært ærligst, og forbruksendringer knyttet til dette ville gitt størst effekt. Så bør det kanskje innføres klimamerking - som forteller om klimagassutslipp gjennom hele produktets livsløp. Så bør det informeres bedre om Økologisk-merket, som vi allerede har i dag. Kanskje bør også Svanemerket utvides til også å omfatte mat. Det ville gitt en mer helhetlig miljømerking.

Hva bør man vite om kortreist og langreist mat?
- At begrepet “kortreist” ikke angir noen bestemt kilometeravstand - og enda mindre en bestemt utslippsgrense. “Kortreist” brukes først og fremst av nasjonale hensyn, som argumentasjon for å støtte norske produsenters inntekter framfor utenlandske produsenters. - At langreist mat fraktet med skip har relativt lave transportutslipp, mens langreist mat fraktet med fly mat har ekstremt høye transportutslipp. - At kortreist mat ikke nødvendigvis er produsert på en miljøvennlig måte. - At dyrene som lager det kortreiste kjøttet, eggene og melken ikke alltid spiser spesielt kortreist fôr. - At det ikke finnes noen merke- eller sertifiseringsordning for kortreist mat, og at det er noe man i svært liten grad finner i norske butikker i dag.”

He also recommends these articles for further reading, Korttenkt om kortreist mat,  Klimadebattens hellige ku, (he especially recommends to watch this video from SVT), and here is a fact sheet (pdf) about emissions from different kinds of products.

Thanks for the insights, Mekonnen!

Here is Håkon Lindahl from Grønn hverdag’s take on my blog post about The moral dilemma of eating pumpkin outside the season:

“Hei! Dilemmaet du skisserer er veldig ofte ikke noe dilemma i det hele tatt, fordi transport bare utgjør en marginal andel av utslippene og miljøbelastningen knyttet til matproduksjon. Et eksempel er tomater: Norske tomater dyrket i drivhus har betydelig høyere utslipp (pga det høye energiforbruket i drivhusene) enn tomater dyrket på friland i Marokko, transporten inkludert.

Håkon also suggest some articles on this topic, Myten om langreist mat, Tips om bærekraftig mat, Korttenkt om kortreist mat, and Vegetarisk viktigere for miljøet enn kortreist.

Thanks for sharing, Håkon.

Another follow-up on my blog post about The moral dilemma of eating pumpkin outside the season, this time from Kurt Oddekalv, leader of Norges Miljøvernforbund (Green Warriors). The previous answer was from Bellona.

“Hei Bente, ikke enkel den der. Kortreist mat er alltid best på alle måter. Du kan si at det en nasjon ikke greier å få frem av mat til sine innbyggere, det skal de egentlig ikke ha å spise. Fordi innen økologien må et område kunne fø den arten som lever innen området, dette gjelder egentlig også mennesket. Dette selv om vi har opphevet naturlovenerundt ca 1880 via den industrielle revolusjon.

At vi idag har klikket helt og driver med å flytte mat rundt halve jorden (eks. norsk torsk), er på mange måter bare et bilde på det komplette idioti og derfor rammes vi nå av en klimakrise. Naturen slår alltid tilbake og vi er desutten ca. 3 milliarder for mange. Det er den eneste saken jeg ikke kan ta opp fordi jeg har 4 flotte barn selv. Jeg tror ikke på markedstilgang i et globalt marked har noen framtid, først må nasjonene kunne fø sine egne innbyggere uansett om disse er fattige eller ikke. Billig olje smører galskapen og vi har fått en dramatisk økning i økonomistyrte systemer som ikke gjør annet enn å fremme miljøkrise og armod.

Bio diesel er ok, det er det idiotiske frie markedet som er problemet, ikke biodieselen. Altså bonden selger der han får best pris. Ikke til de som sulter. Kald og kynisk økonomverden.”

Hilsen Kurt