My article from 2005 about Iranian bloggers

Election protestIt has been incredible to follow the developments in Iran over the internet the last few days. Iran’s disputed presidental election has fired up one of the wildest social media protests I’ve ever seen. Within minutes, thousands of tweets are posted on the #iranelection and earlier tonight, I came across these amazing images from the protests in Tehran via @ninanyc on Twitter. People are replacing their profile images with green squares on different social media platforms in support of the main opposition leader Hussein Mossavi, while the extremist president Mahmoud Ahmadinejad has claimed victory. This election screams ELECTION FRAUD!

Another interesting tendency we’ve seen today is how Twitter has been used to spread proxy addresses for Iranians to avoid governmental internet filters, such as this one spread via the comedian Stephen Fry:

RT@stephenfry: Our Iranian friends can access Twitter from 148.233.239.24 Port:80 in Tehran. Can avoid govt filters from here. #iranelection

You should also take a look at the global blogging portal Global Voice’s Iran coverage. The citizen-journalism photo site Demotix has more Iran images, which you can also find on this Iranian Flickr site (via @oovrebo).

All of this reminded me of an article I wrote about Iranian bloggers back in 2005 for a Norwegian journal at the University of Oslo, Babylon. The journal has a crappy website without  archive, so I had to copy the article from my mailbox. It is Norwegian unfortunately for my international reader, but I don’t have time to translate it properly right now (here for the Google Translate version).

The article is a good reminder that Iran has had a huge and active blogosphere for several years. Recently I learned that one of the bloggers that I interviewed for the article, Hossein Derakhshan (also called the “blog father of Iran”) was arrested in Iran in November 2008, charged for spying for Israel. I have no clues about what has happened to “Hoder” – let me know if you do!

But I see that someone has started a support group on for him on Facebook.  I also wrote an article about him in Dagbladet in 2005.

Anyway, here is the article in Norwegian about the Iranian blogosphere in 2005:

De farlige bloggerne

De har lagt ned aviser og arrestert kritiske journalister, nå prøver myndighetene i Iran å kneble bloggerne. Men unge, smarte iranere finner hullene i den statlige nettsensuren.
Tekst: Bente Kalsnes

Iran og Kina har en tvilsom felles interesse: internettsensur. Kina har lenge vært kjent for å drive verdens strengeste internettsensur, blant annet ved å sensurere ord som ”demokrati” og ”menneskerettigheter” i søkemotorer, men de siste årene har også iranske myndigheter skjønt at internett er farlig for landets innbyggere. Først slo de ned på pornografiske sider som ikke sømmet seg for iranske statsborgere, men etter hvert har myndighetene skjønt at politiske nettsider er minst like fordervende som pupper og lår. Det siste it-sjefene i Teheran har fått snusen i, er blogger – nettjournaler som jevnlig oppdateres med kommentarer og linker av en eller flere personer. Denne artikkelen handler om hvordan iranske myndigheter tror de kan drive internettsensur, og iranske bloggeres forsøk på å omgå den.

Bloggeksplosjon
I dag finnes det omtrent 5 millioner internettbrukere i Iran, i følge Open Net Initiative. Iran har opplevd en eksplosiv vekst siden 2001, da 1 million iranere gikk på nettet. Bare i Teheran finnes det anslagsvis 1500 internettkafeer, og The Telecommunication Company of Iran (TCI) forventer at tallet på iranske internettbrukere vil stige til 25 millioner innen 2009. Denne veksten ønsker myndighetene å kontrollere. Private internettleverandører (som Telenor eller Chello i Norge) må godkjennes av The Ministry of Culture and Islamic Guidance, og internettleverandørene må implementere filter for nettsider og e-post. I 2001 iverksatte TCI et krav om at internettleverandører må sensurere alt materiale som er umoralsk eller som svekker statens sikkerhet, eksempelvis nettsider for opposisjonsgrupper. Ved bruk av software fra amerikanske SmartFilter, kan iranske myndigheter blokkere utenlandske nettsider.

Likevel viser en undersøkelse foretatt av Iranske studenters nyhetsbyrå at folk har mer tillit til internett enn til mer tradisjonelle medier som tv og radio. På grunn av den strenge statlige sensuren mot tradisjonelle medier, begynte mange iranere i 2000 å lage alternative nyhetssider på internett for å unngå å bli arrestert. Den 30 år gamle bloggeren Hossein Derakhshan har mye av æren for at det i dag finnes rundt 70 000 aktive blogger på persisk. Fram til 2001 hadde han sin egen teknospalte i den reformvennlige avisa Asr-e Azadegan i Teheran, men han og hundrevis av andre journalister mistet jobbene sine da tolv reformvennlige aviser ble stengt i et statlig sensurraid. Derakhshan flyttet til Toronto for å komme unna sensuren. I Toronto jobbet han for BBC, men han savnet sine iranske lesere. Blogging ble løsningen.

Ordet blogging kommer fra det engelske ordet web log – nettjournal, og ble første gang brukt i 1997. En blogg er en nettbasert publikasjon i omvendt kronologisk rekkefølge, det vil si at de siste tekstene ligger øverst. Tekstene er ofte utstyrt med linker til andre tekster på nettet. Folk kan kommentere i bloggen, og bloggforfatteren kan linke til andre blogger. Enkle verktøy og interaktiviteten med andre mennesker er noe av forklaringen til bloggsuksessen som startet i USA gjennom selskap som blogger.com. I dag finnes det 16,7 millioner blogger i verden, i følge bloggsøkemotoren Technorati, og disse favner om et vidt spekter av genre, alt fra personlige dagbøker, politiske kommentarer og litterære eksperimenter til foto-, video- og audioblogger. Blogger har fått gjennomslag i amerikansk media etter avsløringer av faktafeil hos blant annet programleder Dan Rather i ”60 Minutes II”. I et program om president George Bush’ militærtjeneste, siterte Rather et dokument som hevdet at Bush ikke fullførte militærtjenesten sin. Dokumentets opprinnelse er nå svært omdiskutert. Rather mistet jobben etter bloggernes avsløringer.

Et enda mer spennende perspektiv ved blogging er hvilke muligheter det gir folk til å uttrykke sine meninger i politiske lukkede land. Harvard-prosjektet Global Voices samler noen av de beste bloggene fra hele verden, og hensikten er å tilrettelegge for ytringsfrihet og samtaler på tvers av landegrensene. Også i Iran. I slutten av august ble fire-årsdagen for de første iranske bloggerne markert på denne nettsiden. Hossein Derakhshan var en av pionerene som gjorde det enkelt å blogge i Iran. I 2001 fantes det ikke blogger med persiske tegn, men Derakhshan utviklet en måte å kombinere gratis verktøy fra Unicode og Blogger.com. Snart fulgte flere i hans digitale fotspor.

Sensurregimet
I dag bor Derakhshan i New York og har blitt noe så spesielt som en iransk bloggkjendis. Han skriver på engelsk og persisk om politikk, teknologi og populærkultur, og reiser fra konferanse til konferanse i Europa og USA for å snakke om hvordan blogging kan være med på å åpne opp Iran. Da iranerne gikk til presidentvalg 17. juni i år, fulgte tusenvis av lesere av bloggen Editor: Myself ferden hans tilbake til hjemlandet for å stemme. Av frykt for å bli arrestert og sendt i fengsel for sine politiske kommentarer, holdt han en lav profil, også på internett den uken han var tilbake i Teheran. Selv har han merket myndighetenes internettfrykt da hans iranske internettdomene ble sensurert, og han mistet mellom 20 og 30 prosent av sine iranske lesere. Men han har delvis omgått sensuren ved å kjøpe flere domenenavn. En del av hans lesere mottar også blogginnleggene hans på e-post, noe myndighetene ennå ikke har klart å stoppe.

Når jeg spør ham på e-post hvorfor iranske myndigheter er blant verdens strengeste på internettsensur, er Derakhshan klar i sitt syn: ”Fordi de tror at de kan holde på makta ved å kontrollere informasjonen. De føler seg truet av populære nettsider som potensielt kan utfordre prinsippene og filosofien deres”.. Hvorvidt sensurregimet vil endre seg, er han ikke sikkert på, men han er likevel optimistisk. Derakhshan forklarer: ”Dersom folk klarer å omgå de tekniske hindringene og får tilgang til sensurerte sider, kan det være at myndighetene gir opp eller inntar en mer avslappet holdning. Tekniske problemer kan også påvirke dette. Myndighetene kan bli forhindret fra å bruke utenlandske filtre på grunn av embargo eller at software de ønsker å bruke, ikke støtter persiske tegn. Iranske myndigheter har heller ikke den ekspertisen eller utstyret som kreves for å lage et effektivt og sentralisert filter slik de har i Kina.”

Midtøstens største fengsel
Iran blir kalt Midtøstens største fengsel for journalister, i 2004 satt 14 journalister fengslet i Iran. På Reportere uten grensers indeks for pressefrihet, kommer Iran svært dårlig ut. Av totalt 167 land, ligger Iran også helt i bunnsjiktet, på 158-plass (Nord-Korea ligger nederst, mens Kina er på 162-plass). I dag er banneret ”Release Ganji” å finne på de fleste iranske bloggeres nettsider.  Akkurat nå sitter den 47 år gamle journalisten Akbar Ganji fengslet på femte året i det beryktede Evin-fengselet i Nord-Teheran, beskyldt for å ha ”truet statens sikkerhet”, for å ha ”fornærmet grunnleggeren av den islamske republikken og regimets hellige verdier” og for å ha ”drevet propaganda mot den islamske republikken.” Iranske bloggere, derimot, beskriver kommentatoren og journalisten Ganji som en av Irans største helter for hans kamp for ytringsfrihet i tre reformvennlige aviser; Sobhe-e-Emrouz, Neshat og Asr-e-Azadegan. I flere artikler har han avslørt at ledere i regimet, blant annet tidligere president Hashemi Rafsanjani og tidligere sikkerhetsminister Ali Fallahian, var involvert i drapene på politiske motstandere og intellektuelle i 1998. 22. august i år avsluttet Ganji sin 71 dager lange sultestreik etter å ha fått rettet internasjonal oppmerksomhet mot Irans brudd på grunnleggende menneskerettigheter, godt hjulpet av hans advokat, Nobelpris-vinneren Shirin Ebadi.

Elendige fengselsforhold er også noe mange bloggere har fått oppleve. Etter at myndighetene la ned mesteparten av de reformvennlige avisene (mer enn 90 aviser har blitt stengt de åtte siste årene), er fokuset blitt rettet mot politiske nettsider. Bloggeren Omid Memarian har selv kjent myndighetenes vrede på kroppen. I 55 dager ble han og flere andre nettjournalister og programmerere torturert, bundet for øynene, og avbildet nakne i dusjen, uten å få vite hva galt de hadde gjort. Memarian fikk aldri prøvd saken sin for retten. I ettertid har myndighetenes juridisk talsperson, Jamal Karimirad, sagt at personer som driver uautoriserte nettsider vil bli anklaget for å “handle mot nasjonens sikkerhet, forstyrre offentligheten og for å fornærme helligheter.” Memarin, som ikke har latt seg skremme fra å bruke sitt egentlig navn i bloggen, skriver på e-post at han tror kampen mot bloggere og nettjournalister vil intensiveres i de kommende årene: ”Det nyvalgte presidenten (Mahmoud Ahmadinejad, jour. anm.) og kabinettets hans er svært islamistisk og fundamentalistisk, og de tror at internett er ”house of the enemy” – fiendens hus – det samme begrepet de bruker om USA. Allerede nå har selvsensuren økt blant bloggere. Mange iranske bloggere er redd for å publisere kritiske kommentarer signert med deres virkelige navn”. Selv om myndighetene prøver å kontrollere internett så godt de kan, tror ikke Memarin de vil lykkes i det lange løp: ”Den nye generasjonen er helt vill etter det virtuelle samfunnet, alle kan jo publisere ideene sine. Jeg tror de unge og det sivile samfunnet vil finne en måte å bli lyttet til, siden internett er den eneste muligheten de har”.

Filteret vokser
En egen nettside har blitt opprettet for å overvåke overvåkerne, Stop Censoring Us – Watching Internet Censorship in Iran. Hensikten med siden er “å gi offisielle og uoffisielle beretninger om internettsensur i Iran slik at internasjonale observatører og aktivister får et bedre bilde av situasjonen for informasjonsfrihet i den islamske republikken Iran.” Siste nytt er at alle internettleverandører må filtrere ut blogrolling.com. Blogrolling er eid av det kanadiske selskapet Tucows, og tilbyr en populær tjeneste for lesere som ønsker å følge med på sine favorittblogger og bli varslet når de blir oppdatert. Blogrolling er svært populært i Iran, og har vært med på å skape et nettverk av bloggere med like interesser. Også store, populære iranske nettportaler som gooya.com og emrouz.com blir sensurert, men smarte unge iranere vet råd.

”De stopper meg ikke fra å finne det jeg søker”. Dette skriver H. Utanazad, forfatter av bloggen Brooding Persian i en e-post: ”Jeg kommer meg forbi sperrene deres, men det irriterer livet av meg. Dersom en internettleverandør er sensurert, prøver jeg bare andre helt til jeg kommer gjennom. Jeg roterer mellom seks til tolv kort til ulike internettleverandører på en måned. Dersom jeg søker etter noe på google, og de (iranske myndigheter, journ. anm) har filtrert de fem første nettsiden, hopper jeg bare ned til den tjuende. De få ganger jeg ikke får tak i informasjonen jeg søker, sender jeg en e-post til en venn i utlandet og ber han om å klippe og lime fra nettsiden, og sende meg en e-post”.

Ny konstitusjon ved hjelp av wiki
Bloggeren Hossein Derakhshan har nylig tatt nok et modig skritt for å reformere Iran ved hjelp av moderne teknologi. Han har like godt tatt initiativ til å omskrive den iranske konstitusjonen ved hjelp av det demokratiske verktøyet wiki. Wiki er en nettside alle kan redigere i, og det mest kjent eksempelet er Wikipedia, et nettleksikon skrevet og redigert av tusenvis av mennesker fra hele verden. Derakhshan ser for seg at en omskrevet versjon av den iranske konstitusjonen kan være med på å reformere det politiske systemet i Iran.

Det iranske filteret har fremdeles store hull.

About these ads

One thought on “My article from 2005 about Iranian bloggers

  1. TAKK! Iran trenger deres støtte i dag. Folk kjemper for demokrati og frihet.30 år med kvinne,arbeidere og studenter undertrykkelse er nok. Takk for hjelpen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s