The Facebook rejecters

Why are people leaving Facebook and what kind of reactions do they receive from their surroundings? That’s some of the topics I’ve written about in an article about new social media research for the Norwegian weekly, Morgenbladet. 

The article is here (in Norwegian), but I’ll also add it below with some additional links.

Skjermbilde 2013-03-06 kl. 10.03.13

 

Hva: Forskning på hvorfor folk hopper av Facebook i politisk protest og hvor liten effekt det har. Hvem: Laura Portwood-Stacer, New York University. Betydning: Ved å studere avhopperne kan vi lære om hvilken rolle verdens største sosiale nettverk har for brukerne og om kompromissene vi gjør.

 

«Bruce» hadde fått nok. Da Facebook lot Wikileaks fortsette å ha en profil på det sosiale nettverket, var det dråpen som fikk begeret til å renne over for «Bruce». Før han stengte kontoen sin på Facebook, la han ut en ilter melding både om Wikileaks og Facebook, og avsluttet med et «Goodbye everybody».

Venner var fornærmet over at han kunne ofre nettrelasjonen deres på grunn av en politisk sak. Noen mente han drev med egenreklame ved å slutte og at han trodde han var bedre enn andre.

«Bruce» er et pseudonym for en av 20 Facebook-avhoppere Laura Portwood-Stacer har intervjuet. I tillegg har forskeren fra New York University studert hundrevis av medie-artikler om temaet fra 2006 frem til 2012. For tiden er hennes artikkel «Media refusal and conspicuous non-consumption: The performative and political dimensions of Facebook abstention» den mest leste i tidsskriftet New Media and Society.

Hva er så poenget med å studere Facebook-avhopperne? Mer enn 1 milliard mennesker verden over har profil på Facebook, og mange forskere har i flere år snakket om Facebook som sosial infrastruktur, blant dem Danah Boyd, seniorforsker hos Microsoft Research – altså noe folk trenger mer enn de nødvendigvis ønsker. Når Facebook blir så integrert i våre liv, desto mer interessant blir det da å studere dem som aktivt velger å holde seg borte fra dette nettverket, og de personlige kostnadene det innebærer.

Telefon-, tv- eller mobil-nekting har gjennom flere tiår vært en måte å drive private protester mot en kulturutvikling enkelte misliker. Å avstå fra en populær kommunikasjons- eller underholdningsteknologi kan forstås som forbrukeraktivisme, og kan fortelle noe om ens identitet eller ideologiske ståsted. Bortkastet tid, meningsløst skvalder og «fast food-vennskap» er noen av begrunnelsene som blir gitt for å stenge Facebook-kontoen.

Facebooks uklare personverninnstillinger og aggressive forretningsmodell er blitt kraftig kritisert i flere år, og Facebook-«selvmord» er uttrykk vi finner på t-skjorter, i blogger og på Twittermeldinger. Det å kommunisere at man dropper Facebook er blitt et viktig poeng for mange av avhopperne. Slike historier ender ofte opp i mediene, også her i Morgenbladet, noe som er med på å sette disse historiene i bestemte tolkningsrammer.

Men å slette Facebook-profilen kan være en nokså fånyttes protest, særlig dersom man ønsker å skape politisk endring hos teknologiplattformen. Det mener Portwood-Stacer, som hevder avhoppingen ofte blir kommunisert på lite effektive måter. Det avhopperen mener er uttrykk for personlig integritet, oppfattes ofte av andre som selvrettferdig elitisme. Rar, annerledes, frustrerende og antisosial er ord som ofte blir brukt av Facebook-brukere for å beskrive dem som velger å stå utenfor. De personlige kostnadene ved å stå utenfor kan bli merkbare. Og selv om anti-Facebookerne kan ha tydelige politiske grunner for å droppe ut, drukner ofte den retorikken i elitekritikk.

«Makten til å slå av» er nemlig ikke jevnt fordelt. Portwood-Stacer hevder at profil-sletting primært er en taktikk for personer med høy sosial kapital, slike som står trygt sosialt også uten Facebook og som ikke trenger å være konstant påkoblet. Mindre privilegerte Facebook-brukere kan miste mer ved å koble seg av.

Så hvordan kan man da få Facebook-utmelding til å fremstå som politisk eller prinsipiell, fremfor at man dropper vennene sine? Portwood-Stacer fremhever særlig to aspekter: Vær bevisst språkbruken når profilen slettes, for å gi handlingen legitimitet. For det andre: Vær klar over at ideen om at «en person kan utgjøre en forskjell» i denne sammenhengen kan virke mot sin hensikt, og tvert imot gjøre Facebook-avhopping ineffektiv. Det må kollektive handlinger til dersom Facebook-kritikken skal få tyngde, ikke bare enkeltstående «Adjø, Facebook».

 

Bente Kalsnes  er stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo 

 

 

 

 

 

About these ads

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s