98 days before the Norwegian election – some social media tendencies

Social media is the big buzz word in the Norwegian election campaign. 2005 was the election year when the parties competed on having the coolest, flashiest website, 2009 is the year when the parties are competing about being everywhere (blogs, Facebook, Twitter, YouTube, Flickr, Nettby, Origo, etc), communicating.  We’ve seen it on TV, read about it in the newspapers, and this Friday, the Minister of Education, Bård Vegar Solhjell said on a conference (via Twitter): #Election09 might be the last where TV is more important then internet (my translation).

Still, we have to wait until September 14 to see which party manages to lure most voters to the ballot box with new digital tools.

Since TV normally is the most important medium the final weeks before an election, this it the time to keep a close eye on experimental use of social media. I’ve written about some of the tendencies before, here are some more interesting developments you should check out:

• The Liberal Party (V) has created a completely interactive website, Liberal. It is a pure social media site, where you can follow V-politicians on Twitter, Facebook, blogs and write comments. When you click to read the party’s political program, you are redirected back to the party’s official website. This site has potential, but still very few users (about 350, the site is down for updates as I’m writing this).
• The Christian Democratic Party (Krf) has launched a new website, Krf24, where you for 24 hours on June 4 could send suggestions and ideas for how the party could win the election. Pretty neat, but why not keep it open for a week? One day is way too short.  The liberals had a sarcastic comment about the new project on Twitter: While #krf24 is gearing up for 24 hours, we are going for day out and day in, every week, the whole year”.  Good point.
• The Norwegian online community Origo (famous for a hugely popular social calendar in Oslo called Underskog) is used by more and more political parties. The Labour Party (Ap) has Mitt Arbeiderparti with lots of local sites, modeled by Barack Obama’s online community My.BarackObama. The Centre Party (Sp), the Socialist Left (SV)  have also made an appearance on Origo. This way of communicating with the voters is new and different, and also gives the voters an exciting possibility to get in touch with each other – which is just as important. Let me know if you know of any interesting local developments that have occurred within any of the parties’ Origo sites.
• Last week I wrote about how the Progressive Party (Frp) lacked the internet code (in Norwegian). This past week, I’ve seen a change in their Facebook usage (no, I’m not trying to take credit:-). They are actually answering questions on Siv Jensen’s (the party leader) Facebook site, which I think is a step in the right direction.
• The conservative party (H) has bragged about how many “door knockers” they have, in the middle of this social media craze. Even though they have a heavy presence on blogs, Facebook, Twitter and YouTube, the party will not abolish the good ol’ door knocking in the campaign, and have aimed to knock on 100 000 doors.  They have this ambivalent relationship to how much political influence you can have online, and different representatives from the party have repeatedly talked about how important it is to actually meet and talk to people face-to-face. I think this is obvious, political influence is a combination of what is going on online and offline. The big parties with lots of resources (mainly Ap and H) are able to do both, while the smaller parties, ex. SV and V, will need to prioritize their resources much harder. V has for example made it easier to donate money online.
• New political stars will arise as the internet is a different medium than TV, print and radio. New candidates can advance in the new medium because they grasp quickly how to use if for politcial purposes. The Christian Democrats has a potential blogging star in Sondre Olsen, the Labour Party has a YouTube talent in Hadja Tadjik, the Socialist Left has a blogging/Twitter talent in Bård Vegar Solhjell, the Liberals might reach new voters through Trine Skei Grande’s Facebook site.
• Still, much can be done in order to use the new digital tools to create new politics. An excellent examples is this video “Ten Measures for Transparency Success” by Andrew Rasiej, Personal Democracy Forum/TechPresident

Masculine Facebook and feminin Twitter – or was it the other way around?

Are there any gender differences in online behaviour and why so? That’s the topic in an article at CNNMoney, even though it never discusses gender differences on Twitter and Facebook (annoying when the title is “Men are from Facebook, women are from Twitter?”). However, I forgot that when I saw that my good friend Mary Madden from Pew Internet and American Life was quoted:-) Check out her work, she’s an expert in everything related to online music! Here is Mary on Twitter.

Photo: briansuda, Flickr, CC

Anyway, the article presents a new study from eMarketer (not available online), which says that more women than men use the Internet, however, male Internet users tend to spend more time surfing the Web than females.

Unpartisan as I am, I think the best quote came from Mary:

“I would say for every situation where you think a trend may be confirming a stereotype, there seems to be another counterintuitive trend that might emerge as well,” says Mary Madden, a senior research specialist at the Pew Internet & American Life Project.

A Norwegian journalist, Hege Ulstein, called Twitter “a lonely and elitist man” while Facebook is “a popular and down-to-earth woman” (my translation). Another journalist, Jan Omdahl, argued that Ulstein not only was completely wrong, she had also insulted tons of women.

Based on my Twitter/Facebook friends, here is my very unscientic impression:

Facebook is filled with men and women, young and old, while Twitter is still dominated by men. Facebook is neutral for me, neither feminin nor masculine. On Twitter however, I see a pretty masculine crowd hanging out. But interestingly enough, that seems to be changing.

Luckily, Pew has done the hard work and dug up the data. From a report in Feb. this year, “Twitter and status updating”, here is the (American) numbers.

Median age of different social media users:

• Twitter: 31
• MySpace: 27
• Facebook: 26
• LinkedIn: 40

Gender difference on Twitter, according to Quantcast (via Socialmediatoday):

• Women: 54 %
• Men: 46 %

When we talk about our impression of who are hanging out on Twitter (or dining. Idaa Aalen has cleverly explained Twitter as a dinner party), if will of course be influenced by who we are following. I followed mostly male geeks in the beginning, but I’m happy to see that the female geeks are also starting to talk loud:-)  To learn about a very advanced and professional Twitter strategy, read NY University journalism professor Jay Rosen’s outline of Mindcasting.

I’m benteka at Twitter.

But why are the kids avoiding Twitter (I’ve got some ideas, do you)?

Don’t we just love the spring?

Shot in Brussels with my iPhone, while I was biking over to the brilliant bookstore  Cook and Book (with free WiFi).

The Gaza tragedy – and some online tools

The horror in Gaza continues.

Photo: Bente Kalsnes, Creative Commons

I’ve written about Gaza and EU’s inability to get anything done in my column for the next issue of Morgenbladet (out this Friday), and as I was writing the piece, I looked around online for different ways to offer some help to the trapped civilians in the warzone and get interesting info . Reading the latest war news make me devastated and frustrated, and in cities all over the world, people have demonstrated for peace in Gaza, now!  In Oslo, among other places, several demonstrations have turned violent and nasty.

I went to the support rally for peace in Gaza in Brussels last weekend, and the cries for Israel to stop the slaughtering were loud. Images of killed children were the dominant graphics in the demonstration, as well as demands for the EU to break the silence and do something. So far, no countries or institutions have been able to do anything to stop the two sides, Israel and Hamas, from shooting at each other (or rather civilians). Today we can read that the Palestinian death toll has reached more than 1000 people after intense Israeli bombing and war fighting on the ground. 13 Israelis have been killed.

Here are a few places online where you can contribute with your support and pressure for a ceasefire in Gaza:

• Avaaz – sign their petition for international action and immediate ceasefire.
• Donate to UNRWA – UN’s special Gaza appeal for ceasefire
• Amnesty International (I’m a member) – donate to Amnesty
• Follow Gaza news on Twitter
• Join Gaza support groups on Facebook
• Read Lisa Goldman’s blog (Israeli-Canadian journalist/writer living in Tel Aviv) (via Olav Anders Øvrebø)
• Follow Al Jazeera’s interactive map of the war (via NPR)
• Follow Al Jazeera’s or the Israel’s consulate in New York’s Twitter feed.
• Go to Crisiswire for the latest updates on the crisis.
• Read Noami Klein’s arguments for (and a few against) an boycott of Israel.
• See what people in 63 different social media sites are saying about Gaza at WhosTalking (via Mashable).

Swedish surveillance of Norwegian emails

Two new Norwegian reports about the Swedish surveillance law, the FRA-law, are available today. You find both here (in Norwegian). I haven’t had time to look at them yet, but will do that later.

Blogging basics

I gave a seminar about blogging in an academic context in Norway recently, arranged by Forskning.no and as I promised the participants, I will publish my notes here on my blog. They are in Norwegian, so if you are not able to read Norwegian, use Google translate, it will give you a little clue of what I’m talking about.

Most of the people I talked to had not tried blogging before, so my intention was to give them some ideas on how they could use blogging in an academic context. There are actually a surprisingly low numbers of blogging academics in Norway, but I talk about a few of them who do it well. Here we go:

Definisjon
En blogg er et publiseringsverktøy. Det er en nettside som blir oppdatert av en eller flere personer, og som innehold tekst, bilder, video og lenker. De nyeste bloggpostene er øverst. Bloggere skriver om all verdens temaer. Til og med George Orwell har sin egen blogg!

Det revolusjonerende med blogger er at det er så enkelt å publisere, med gratis blogg-programvare kan alle starte og vedlikeholde sine egen nettsider.

I begynnelsen, i 1997, kalte man det weblog (eller en nett-logg), men da selskapet Pyra Labs lanserte bloggpubliseringssystemet Blogger.com på nett i 1999, begynte man å si ”blogg” og ”å blogge”. Med blogger kan faktisk alle være sin egen redaktør og nettopp mediekritikk har vært populært blant bloggere helt fra begynnelsen.

LiveJournal, Open Diary, WordPress (my favorite) og Moveable Type er noen andre bloggpubliseringsverktøy.
Amerikanske selskaper utviklet som sagt de første bloggverktøyene, og det var i USA bloggingen tok først av, med blant andre prominente bloggere som advokaten Instapundit (Glenn Reynolds), nyhetslenkeren Drudgereport (Matt Drudge), politiske kommentatoren Daily Dish (Andrew Sullivan).

Men bloggere kommenterer ikke bare nyhetsbildet og politiske situasjoner, man finner blogger om alle mulig slags tema, alt fra katt- og ølblogger, til strikking og verdensrommet.

For å tips om gode akademiske bloggere, sende jeg altså ut en forspørsel blant mine Twitter-venner (se bildet lenger oppe). Her er ett av svarene jeg fikk, fra den kanadisk journalist Saleem Khan (dette er noe av grunnen til at jeg er så begeistret for mikrbloggesiden Twitter):

Det jeg vil snakke mest om i dag, er akademiske blogger, som er mest relevant for dere. Men før jeg kommer mer inn på bloggere som virkelig får det til, så vil jeg si litt om noen element som med stor fordel kan brukes i blogging:

1. Dialog/interaksjon
2. Respekt for leseren
3. Lenking/åpenhet
4. Blogging er kladding
5. Din bloggstemme
6. RSS
7. Vær konkret
8. Tags/stikkord

1. Dialog/interaksjon
Jeg vil påstå dette er det viktigste elementet ved blogging. De muligheter vi har for å samtale og diskutere med leserne våre er helt unikt, sammenlignet med andre skriftlige medium som aviser, tidsskrift, bøker, etc. Det er i kommentarfeltet og via lenker bloggmagien oppstår. Oppfordre til dialog med leserne dine, spør leserne dine om råd og hjelp eller reaksjoner på din bloggpost. Og svar på lesernes henvendelser, ikke la dem snakke til en digital vegg. I tillegg til å sette av tid til selve bloggpostene, så prioriter kommentarfeltet. Dine leserne kan gi deg nye ideer (både til akademiske prosjekt eller til kilder, og slik kan bloggen bli svært verdifull for deg som akademiker). Forfatteren og astrofysikeren Eirik Newth er en blogger som dyrker dialogen i sin blogg, og det er godt lesestoff for oss andre.

2. Respekter leserne, som også er eksperter
For mange akademikere kan blogging være en sunn øvelse, for rett å slett å venne seg av med den litt belærende monologen. Overraskende nok, så vil du oppdage at leserne dine også er eksperter på mange områder (ikke nødvendigvis de samme som deg). Vis respekt for leserne, lytt til dem, og diskuter med dem. NRK beta (som strengt tatt ikke opererer innenfor akademia, men som kan likevel være til inspirasjon for akademia) har utmerket seg på flere måter, blant annet ved å være svært flinke til å lytte til leserne sine og involere dem i utviklingen av diverse tjenester NRK har.

3. Lenking/åpenhet/kildehenvisning.
Innenfor bloggosfæren er det et begrep som heter linklove – lenkekjærlighet. Det kan forstås på mange måter. Blogger er normalt fulle av lenker, og derfor kommer de høyt opp på Googles søkeindekser, som kort fortalt er basert på at de sidene med flest lenker (og lenker med høyest autoritet), kommer høyeste opp på søkeindeksen. Altså er det stor sjanse for at din blogg vil være blant de første treffene dersom noen søker på navnet ditt.
Lenkekjærlighet handler også om at andre bloggere blir glade dersom du lenker til dem. Og det er godt mulig de vil lenke til deg tilbake, og ergo sende nye lesere til din blogg. Med lenking er det også mulig å drive nøyaktig kildehenvisning, noe leserne setter stor pris på. Når du skriver om noe du har lest om, lenk direkte til kilden, det gir deg også større troverdighet for leserne kan kikke deg og kildene dine i kortene.

4. Blogging er kladding.
En bloggpost er ikke leste og godkjent av flere redaktører eller kollegaer. Det er her-og-nå publiseringer, du er din egen nettjournalist. Venn deg til tanken om å skrive tekster som ikke er ”perfekte”. Du har ikke flere måneder på å flikke på bloggposten, tenk heller på bloggen som en offentlig kladdebok hvor du kan leke med ideer, teste ut argument, finne kilder – og etter hvert kan bloggtankene materialisere seg til en journalartikkel eller en bok.
Men – unngå skrivefeil (eller rett dem opp dersom du oppdager dem i ettertid)!

Førsteamanuensis at UiB, Jill Walker Rettberg, startet å blogge som doktorgradstipendiat, og har siden skrevet mye om hvordan akademikere kan bruke blogging i forskningen. Hun har også kommentert Forskning.nos bloggeinnsats. Bloggen til Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, er at annet eksempel på at blogging er umiddelbart, tidsaktuelt, og at det er mulig å få det til selv om man har en veldig krevende jobb.

5. Din bloggstemme
Hva er din bloggstil? Det kan ta tid å finne den, det vet jeg av erfaring. Jill Walker skriver i boken Blogging at vi kan dele inn blogger i tre hovedkategorier: Personlig, dagbokaktig blogger, temablogger og filterblogger. Den dagbokaktige har personlige historier og betrakninger, og skille mellom privat og personlig kan være uklart. Temabloggen er fokusert på ett eller noen få temaer, eks. søkemotorer eller astrologi. Filterbloggen filterer den beste informasjonen innenfor et området. Tema- og filterbloggen kan være ganske like.

Tenk ut på forhånd hva du vil bruke bloggen til, hva vil du skrive om (og ikke skrive om).Førsteamanuensis ved BI, Espen Andersen, skriver godt om teknologi og innovasjon i sin blogg.

6. RSS
For å følge med i bloggsamtalene eller rett og slett for å holde deg oppdatert på ditt fagfelt, bruk RSS (Real Simple Syndication). På den måten får du nyhetene og bloggoppdateringene hjem til deg, i stedet for at du må gå ut og oppsøke dem. På den måten sparer du deg også tid. Få deg en RSS-leser som Google Reader (som jeg har skrevet om her) eller Bloglines, Newsgator, og begynn å ”abonnere” på nyhetsstrømmer fra blogger, nettaviser, tidsskrift, utvalgte kommentatorer, pressemeldinger fra CERN, doktordisputaser fra Universitetet i Bergen – nesten alle tilbyr RSS i dag. Nylig la Google til en funksjon som gjør at man kan abonnere på søkeord – veldig nyttig for noen som ønsker å følge et avgrenset fagfelt, selskap eller institusjon, etc.

7. Vær konkret
Nettopp fordi så mange leser blogger via RSS-lesere, dvs at ofte leser de bare tittelen og de to første linjene, så gå rett på sak. Ellers hopper leserne fort videre. Øv på å skrive gode titler og ingresser. Min erfaring er at ironi sjelden fungerer i tittel eller ingress. Prøv også å variere lengden på bloggposten, øv deg på å skrive korte bloggposter innimellom. Min desidert minst leste bloggpost heter Digital stream of consciousness – tittelen er kanskje en god grunn til at bare fire personer gadd å lese den?

8. Tags/stikkord
Merk bloggpostene dine med tags eller stikkord, på den måten gjør du det enkelt for andre å finne dine bloggposter når de søker etter temaer du har skrevet om, ikke bare i din blogg, men på søkemotorer generelt. Det er også interessant å kikke på tagclouds (de stikkordene som blir brukt oftest, har tykkest bokstaver) for å få en idé om hva man egentlig skriver om.

Her er noen av de andre akademiske bloggerne jeg ble tipset om via Twitter: Jay Rosen (medieprofessor, NY University), Kirsten Sanford (Phd, nervesystemet), Alfred Hermida (multimediaprofessor, Vancouver). Dersom du har noen gode akademiske blogger å anbefale, legg gjerne igjen lenken i kommentarfeltet.

Og bare for å løse litt opp på slutten, her er en utrolig morsom video av en fysikkprofessor som leker seg med helium (hentet fra denne listen Top 10 Amazing Physics Videos)

Super duper calculations – the grids are coming

I wrote an article (in Norwegian) about CERN’s Grid (a super network of computers) for Forskning.no earlier this week. This Grid, which is probably the world largest, was built in order to handle and compute the incredible amounts of data from the Large Hadron Collider (LHC).

A short explanation – on the Internet, you can share information, while in a grid, you can share computer power.

The LHC will (when it eventually starts up again, here is latest news on the helium leak) produce 15 million gigabyte of data each year, and if we saved all that data on CDs, that tower would be 21 kilometers high.

One of the topics I got very fascinated by when I researched the article, is how ordinary people, like you and me, can contribute in different kind of Grids. In other words, we can “donate” some of our computer power to different kind of projects, for example at the World Community Grid. When I look at their statistic pages, I see that they have 1452 members in Norway. I would love to hear from some of those members on what kind of projects they are contributing their computer power to!

Grid Cafe has an overview of some other projects.

Facebook as a film

You can’t get enough of Facebook? Or is Facebook “so yesterday” that it makes you puke? I’m still on Facebook and like it, even though I don’t spent so much time there anymore. But I got really surprised when I saw that Aaron Sorkin (who created the fantastic West Wing) is making a film about the evolution of Facebook. And of course, he has his own site on Facebook. Apparently, Sorkin broke the news on his newly created site (he says that his “grandmother has more Internet savvy than I do and she’s been dead for 33 years”), I also read it here.

According to this CNET blog, the screenplay is based on a forthcoming book by Ben Mezrich about Facebook.

If this film is going to be as well done as the West Wing, I will definitively see it.

Racing the streets of Brussels, listening to Vampire Weekend

Yes, I did it!

Finished Brussels 20K. My first race ever (except from the Icelandic 3K Kvinnalaupur I did in DC, where we were not allowed to run…). I’m really proud of myself.

Since this was the first time I ever ran 20K (I haven’t even done it while training), I was not sure what time to expect, everything between 2 hours and 2h30min – I actually ended up with 1h58 (number 11 396 out of 25 000)!

This was the song that got me over the finishing line, “Cape Cod Kwassa Kwassa” by Vampire Weekend. Vampire Weekend was even mentioned in an op-ed in New York Times a few days ago, The Alpha Geeks (via AnneJJ on Twitter). Here is another Vampire Weekend goody, A-Punk.

My running group made our donation to this organization, Make a Wish foundation, that fulfill wishes for kids with life-threatening medical conditions.

Kurt Oddekalv’s advice regarding food and CO2 footprints

Another follow-up on my blog post about The moral dilemma of eating pumpkin outside the season, this time from Kurt Oddekalv, leader of Norges Miljøvernforbund (Green Warriors). The previous answer was from Bellona.

“Hei Bente, ikke enkel den der. Kortreist mat er alltid best på alle måter. Du kan si at det en nasjon ikke greier å få frem av mat til sine innbyggere, det skal de egentlig ikke ha å spise. Fordi innen økologien må et område kunne fø den arten som lever innen området, dette gjelder egentlig også mennesket. Dette selv om vi har opphevet naturlovenerundt ca 1880 via den industrielle revolusjon.

At vi idag har klikket helt og driver med å flytte mat rundt halve jorden (eks. norsk torsk), er på mange måter bare et bilde på det komplette idioti og derfor rammes vi nå av en klimakrise. Naturen slår alltid tilbake og vi er desutten ca. 3 milliarder for mange. Det er den eneste saken jeg ikke kan ta opp fordi jeg har 4 flotte barn selv. Jeg tror ikke på markedstilgang i et globalt marked har noen framtid, først må nasjonene kunne fø sine egne innbyggere uansett om disse er fattige eller ikke. Billig olje smører galskapen og vi har fått en dramatisk økning i økonomistyrte systemer som ikke gjør annet enn å fremme miljøkrise og armod.

Bio diesel er ok, det er det idiotiske frie markedet som er problemet, ikke biodieselen. Altså bonden selger der han får best pris. Ikke til de som sulter. Kald og kynisk økonomverden.”

Hilsen Kurt