Framtiden i våre hender’s advice regarding food and CO2 footprints

Food miles seems to be my topic these weeks. And even though the comments I’ve received so far have been pretty clear and very interesting reading, I would like to add another. This time from Mekonnen Germiso, research director at Framtiden i våre hender (here is some information about the organization in English):

“Det viktigste spørsmålet i forhold til ressursforbruk og klimagassutslipp knyttet til mat er hverken om maten er kortreist eller langreist (med unntak for flyfrakt) eller om maten er økologisk eller konvensjonelt produsert. Det viktigste spørsmålet er derimot hva slags mat som produseres / forbrukes. Først og fremst mener jeg da skillet mellom animalsk og vegetarisk mat, hvor den første gir større ressursforbruk og klimagassutslipp, mens den siste gir mindre. Både jordbrukspolitikk og miljøinformasjon burde legges mer opp etter dette.

Er det noen spesielle matvarer man burde være obs på at det kan være mer ‘klimavennlig’ å importere?
Det mest åpenbare og kjente eksemplet er drivhusgrønnsaker. Den “naturlige” norske tomatsesongen er egentlig bare fra juli til oktober, men norske tomater tilbys nå hele året, ved hjelp av betydelige mengder energi tilført i form av fyring og belysning. Det samme er stort sett tilfellet med agurker også. Her er det mindre energikrevende å importere fra Sør-Europa.

Må vi slutte å si at kortreist er miljøvennlig?
Det er ikke nok at reiseavstanden er kort. Mat er miljøvennlig dersom den er produsert, lagret, emballert og transportert på en miljøvennlig måte. Avstanden er i så måte et altfor grovt mål på graden av miljøvennlighet.

Bondens marked er den viktigste eksponenten, og en viktig kanal, for “kortreist” eller “lokal” mat i Norge. Ord som “miljøvennlig” “klimavennlig” “lave utslipp” og lignende finnes ikke på nettsiden www.bondensmarked.no Det gjør aktørene bak Bondens Marked helt rett i. Mange av varene har nok lav miljøbelastning, men markedet kan ikke garantere at alle har det, og derfor ville det vært brudd på markedsføringsloven å si dette generelt om varene som selges. I dag, hvor altfor mange andre markedsførere prøver å selge varene sine med miljøstempler på, er markedsføringen hos Bondens marked helt forbilledlig.

Det kan være masse nyttige og positive ting ved kortreist mat. Miljøargumentet knyttet til transportlengde (food miles) ser jeg imidlertid som litt påhengt, og ikke særlig representativt for de samlede miljøegenskapene til produktene. Det er for eksempel ikke vanskelig å vise hvordan “kortreist” mat, dersom distribusjonssystemet er ineffektivt (varebil som ikke fylles skikkelig opp), kan gi større dieselforbruk enn mer langreist mat i et moderne, effektivisert dirstribusjonssystem hos en stor grossist.

Kortreist mat handler først og fremst om å: “styrke alliansen mellom matprodusenter, forbrukere, kokkemiljøer, helsearbeidere, miljøvernere, kulturarbeidere og alle andre som er interessert i mat og matkultur” (Bondens marked). For mange handler det dessuten om å styrke lokalt nasjonalt næringsliv på bygdene og la mer av prisen for maten tilflyte produsentene direkte og ta makta tilbake fra grossister, butikkkjeder og andre storkapitalister.

Hva mener du man bør gjøre for å informere bedre om hvilke matvarer man bør velge for å være miljøvennlige?
For det første bør myndighetene og andre innrømme at miljøskillet først og fremst går mellom animalsk og vegetarisk, og legge dette til grunn for miljøinformasjonen. Det ville vært ærligst, og forbruksendringer knyttet til dette ville gitt størst effekt. Så bør det kanskje innføres klimamerking – som forteller om klimagassutslipp gjennom hele produktets livsløp. Så bør det informeres bedre om Økologisk-merket, som vi allerede har i dag. Kanskje bør også Svanemerket utvides til også å omfatte mat. Det ville gitt en mer helhetlig miljømerking.

Hva bør man vite om kortreist og langreist mat?
– At begrepet “kortreist” ikke angir noen bestemt kilometeravstand – og enda mindre en bestemt utslippsgrense. “Kortreist” brukes først og fremst av nasjonale hensyn, som argumentasjon for å støtte norske produsenters inntekter framfor utenlandske produsenters. – At langreist mat fraktet med skip har relativt lave transportutslipp, mens langreist mat fraktet med fly mat har ekstremt høye transportutslipp. – At kortreist mat ikke nødvendigvis er produsert på en miljøvennlig måte. – At dyrene som lager det kortreiste kjøttet, eggene og melken ikke alltid spiser spesielt kortreist fôr. – At det ikke finnes noen merke- eller sertifiseringsordning for kortreist mat, og at det er noe man i svært liten grad finner i norske butikker i dag.”

He also recommends these articles for further reading, Korttenkt om kortreist matKlimadebattens hellige ku, (he especially recommends to watch this video from SVT), and here is a fact sheet (pdf) about emissions from different kinds of products.

Thanks for the insights, Mekonnen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s