Velgerne vant årets digitale valgkamp

Det er mye vi kan si om politikernes internettinnsats, men la oss glemme det nå.

(Denne artikkelen står på trykk i dagens utgave av Morgenbladet. Fordi man ikke kan diskutere på Morgenbladets sider, legger jeg den ut for kommentarer her. Apology to my international readers, this is an article I’ve written for the weekly Morgenbladet about the digital election campaigns in Norway and how voters have participated.)

La oss glemme Frp og Christian Ingebrigtsens valgkampsang «Fremtiden i dag» på YouTube, la oss glemme Lars «Jeg er ikke på Facebook, jeg er på Stortinget» Sponheim, og Dagfinn Høybråtens nitriste KrF-blogg. La oss rett og slett glemme politikerne i noen få sekunder, og deres mer eller mindre tunge satsning på ulike plattformer på internett – Facebook, blogg, Twitter, YouTube, Flickr eller Origo. For det spennende med denne valgkampen er samtalene vi har hatt – velgerne imellom – og hvordan vi har overbevist hverandre og endret mening.

Skal vi tro på en svært interessant meningsmåling som InFact har utført for Valgpanelet.no, så har hver fjerde voksne person i Norge skiftet mening som følge av noe de har lest på en nettdebatt eller blogg. I den yngste aldersgruppen, de mellom 18 og 24 år, var tallene enda høyere; hele 51 prosent oppga at de hadde endret mening. Og hør, det kommer mer: Frp-sympatisører er de mest aktive nettbrukerne, 32 prosent av disse oppgir å lese politiske debatter på nettsider eller blogger daglig eller ukentlig, mens bare tolv prosent av Venstres støttespillere gjør det samme. Venstre er dårligst av alle partiene i denne sammenheng. Som vi vet fra før, er menn nesten dobbelt så aktive som kvinner i de politiske diskusjonene på nettet (24 versus 15 prosent).

Tidligere i sommer skrev jeg at «Frp mangler internettkoden» fordi jeg mente Frp hang langt etter de andre partiene på nett (utenom etternølerne Sp og KrF). Jeg mente partiet undervurderte velgerne sine og deres internettaktivisme, og InFacts tall kan tyde på at jeg hadde rett.

Mens halvparten av velgerne bestemmer seg og ombestemmer seg etter å ha diskutert på blogg eller i nettdebatter, oppgir majoriteten av de spurte at nettet er den minst viktigste informasjonskanalen – et merkelig paradoks, om du spør meg. TV er fremdeles den viktigste politiske informasjonskanalen, foran papiraviser, radio og nettaviser. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har allerede påstått at valget i 2009 kan være det siste der tv er viktigere enn internett. Jeg tror han har rett, og det underbygges av tallene om hvordan vi deler politisk innhold på nett, som for eksempel en YouTube-video. Nok en gang er Frp-erne blant de ivrigste delerne (21 prosent), bare slått av Rødt (43 prosent), mens KrF holder godsakene for seg selv (bare 3 prosent deler politisk innhold på nett).

De sosiale mediene har gjort valgkampene mer underholdende fordi vi er med. Vi skravler på nett og noen hører på. Vi er så mye med at det belgiske selskapet Attentio er blitt hyret inn av Valgpanelet for å måle buzz-nivået i den norske bloggosfæren for å finne ut hvilke partier og politikere bloggerne snakker om. Da dette ble skrevet, var Frp det partiet flest bloggere skrev om.

Teknologien har visket bort de tradisjonelle skillene mellom det private og det offentlige, og som Jonathan Shaw skriver i Harvard Magazine: det holder ikke bare å skille mellom det private og det offentlige. Nå har vi både det private, det offentlige og det veldig, veldig offentlige.

Valg09 har også lært meg å sette pris på det politiske intimitetstyranniet sosiale medier har åpnet for. Takket være Twitter vet jeg at Venstres stortingskandidat, juristen Abid Q. Raja, slanker seg, at han har gått ned 15 kilo på ett år og at han løp de syv kilometerne rundt Dragsjøen på 46 minutter forrige søndag.

Raja har allerede lovet på Twitter: «Om æ kjem inn løper jeg neste år på 40 blank!» Godt valg!

One thought on “Velgerne vant årets digitale valgkamp

  1. I had a spell (12 months) working in the Public sector and ‘Open Data’ in the form of Freedom of Information act was a daily issue. There was a constant stream of requests for information about Senior management expenses, why the organisation had done this and why they had done that.
    We all know from the expenses scandal that transparency and open data is essential to the General British Public.
    So yes open data would win votes if the data was clean of scandal!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s