10 grunner til at åpne data og datajournalistikk stagnerer i Norge

 Foredrag holdt på GoOpen-konferansen i Oslo, 24. april.

Merk – jeg ønsker en diskusjon på dette, kom gjerne med motargument og innspill i kommentarfeltet. Fortell meg hvorfor jeg tar feil!

For det første: Jeg kommer med en hovedpåstand her i tillegg til de 10 grunnene jeg nevner lenger nede. Jeg vil hevde at myndighetenes og medienes innsats innenfor tilgjengeliggjøring av åpne data og datajournalistikk henger sammen. Hvis det ikke finnes gode og relevante datasett tilgjengelig, er det vanskelig å lage god datajournalistikk. Dersom det ikke blir laget eksempel på hva åpne data kan brukes til (via artikler eller digitale tjenester) eller noen aktører utøver press for at mer data skal tilgjengeliggjøres, vil det offentlige være tregere med å tilgjengeliggjøre offentlige data.

For det andre: Jeg snakker om ”datajournalistikk” som et samlebegrep her. For en oversikt over begreper tilknyttet datastøttet journalistikk, ta en kikk på Vox Publicas begrepsgjennomgang. Systematisering og vasking av dataene er altså første skritt, så kommer visualiseringer, grafer, kart, applikasjoner og artikler på nett og papir. Altså – datajournalistikk være enkelt (regneark) eller komplekst (store databaser).

Og her er altså mine påstander:

1. Stoltenberg snakker ikke om offentlig data – ikke politisk prioritet

  • Politiske miljø ser ikke verdien av det
  • Må høyere opp på agendaen via Stoltenberg
  • Blir ikke oppfattet som noe man vinner velgere på (eks. kartdata vs. barnehageplass)
  • Hvem legger seg i lenker for åpne data? Lite politisk press for å tilgjengeliggjøre offentlig data.
  • Techpolitics-miljøet er lite
  • Media legger ikke særlig press på saken
  • Få organisasjoner som er opptatt av temaet

 2.    For lite gulrot, for lite pisk. Manglede incentiver og sanksjoner

  • Gulrot – kommuner, etater, tilsyn burde bli vurdert utifra hvor gode de er til å tilgjengeliggjøre
  • Burde bli målt på hvor gode de er på å tilgjengeliggjøre, slik de blir på nettside (eks. Best offentlige nettsted).
  • Pisk – Mangel på tilgjengeliggjøring bør få konsekvenser (praktiske/økonomiske)
  • De offentlige aktørene får ingen incentiver for tilgjengeliggjøring – og heller ingen sanksjoner ved å la vær å tilgjengeliggjøre.

3. Distriktspolitikk. Åpne data-gjengen plasseres i Leikanger.

  • Utslag av distriktspolitikk. Vi liker å plasser etater og tilsyn rundt om i landet. Men de blir gjerne plassert der de har en eller annen naturlig tilhøring.
  • Igjen – Techpolitics-miljøet er lite. Er det da så lurt å legge det til Sogn og Fjordane? Hadde det ikke vært lurere å ha myndighetenes data-initiativ i et større teknologisk miljø?

4. Holdninger

  • Frykt for å gjøre feil. Frykt for at noen kan tjene penger på OD
  • Man ser ikke verdien av å offentliggjøre data, heller merarbeid enn berikelse
  • Ikke utbredt holding hos off. ansatte at tilgjengeliggjøring av offentlig data kan forbedre systemet.

5.    Mangel på standardisering

  • Data tilgjengeliggjøres i for mange ulike format
  • Det gjør det dyrt og tidkrevende å håndtere dem

6. Åpne Data-miljøet må kommunisere mer tabloid for å nå ut til flere

  • ”Funk it up”
  • Komme seg ut av geek-miljøene
  • Trenger medias hjelp
  • Det offentlige har ikke publikum/borgernes oppmerksomhet på samme måte som media

7.    ”Journalister kan ikke matte”

  • Journalister flest mangler kunnskap til å forstå og formidle komplekse data, mener redaktørene.
  • Det er ikke mattehodene som tiltrekkes av journalistikken
  • Journalister bør kobles opp mot teknisk kompetanse.
  • Skolering – journalisthøyskolene bør integrere datajournalistikk/programmering/forståelse av statistikk
  • ”Journalister flest er for dårlig skolert i statistikk og metode til å få mening ut av og formidle komplekse data”, kan vi lese i Vox Publicas redaktørundersøkelse. Av de 138 (redaktørene) som har svart, sier 53 prosent seg helt og 35 prosent seg litt enig i påstanden ”Journalister flest er for dårlig skolert i statistikk og metode til å få mening ut av og formidle komplekse data”. Bare 4 prosent er helt eller litt uenig. At nesten 9 av 10 redaktører har en så negativ oppfatning av sine medarbeidere gir, som Øvrebø skriver, ”grunn til ettertanke og selvransaking”.

8.    Media ser ikke den store journalistiske eller økonomiske verdien i åpne data/datajournalistikk

  • For kostbart
  • Vanskelig å gjenbruke.
  • Ønsker heller å satse på utvikling som kan gi mer umiddelbar inntjening
  • Se forøvrig flere argument i redaktørundersøkelsen.

9.    Organisering i mediebransjen.

  • Kan ikke forvente at små lokalaviser med begrensede ressurser skal gå i front. Mest realistisk er at datajournalistikk skjer i større mediehus, med ulike ekspertise og større økonomiske ressurser.
  • Krever samarbeid på tvers av arbeidsgrupper som ikke nødvendigvis samarbeider så tett i dag (journalister, programmerere)
  • Journalister bør kobles opp mot teknisk kompetanse, sitter i dag for langt unna programmererene?
  • Den klassiske journalistiske tilnærmingen må fusjoneres med programmering, presentasjon, visualisering og forståelse for statistikk og metode.
  • Rekruttering i mediebransjen

10. Korte tidshorisonter og produksjonspress

  • Har ikke tid,
  • Vanskelig å lære seg noe nytt i en hektisk hverdag
  • Blir ikke nødvendigvis belønnet for det

The Bright side

Jeg kan ikke forlate salen i så dyster stemning. Derfor har jeg med noen positive historier på slutten, for å gi oss håp. Her er noen av de interessante prosjektene jeg har sett den siste tiden:

  • BT – Døden på veiene som de fekk Skup-diplom for. Les Skup-rapporten deres. Det er en god oppskrift på hvordan ting skal gjøres.
  • Holder de ord, som vi har hørt om før i dag. Kartlegging og oppfølging av politiske løfter av en uavhengig gruppe.
  • VGs crowdsourcingprosjekt om departementenes pengebruk
  • Even Westvangs ulike datavisualiseringsprosjekter.
  • Merk – det er et potensielt vekstmarked for eksterne aktører i ytterkanten av medieselskapene, ifølge redaktørundersøkelsen:  ”Redaktører vil benytte seg av kurstilbud, rekruttering og eksterne leverandører for å bygge datajournalistisk kompetanse”
  • Next Media prosjektet snuser på datajournalistikk. Jeg gjør research for dem og skal skrive en anbefaling på hvordan sette et datajournalistikk-prosjekt kan settes igang.

Kom gjerne med innspill på hvorfor jeg tar feil eller har rett i kommentarfeltet. Jeg følger opp med flere poster om datajournalistikk i dagene som kommer.

About these ads

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s