Datajournalistiske tips fra The Guardian

Den britiske avisen Guardian har vært blant de internasjonale forbildene for mange datajournalister. Simen Roger fra The Guardians Datablog har over flere år delt kunnskap som vi andre kan dra nytte av. Her er noen av tipsene han har delt i Perugia.

Se tidligere bloggposter jeg har skrevet fra International Journalism Festival (Datajournalistikk og hvorfor du skal bry deg, Datajournalistikk-tips fra New York Times, 10 grunner til at åpne data og datajournalistikk stagnerer i Norge).

Også Simon Roger har vært tilstede på mange panel i Perugia, og en ting har gjort et nummer av, er at mye datajournalistikk går raskt og er fullstendig overkommelig for ikke-programmerende journalister.

Guardian har laget mange artikler som benytter seg av kart, og Roger demonstrerte hvordan dette kan gjøres raskt og greit gjennom Google Fusion Table.

Eksempelvis så nevne han at da myndighetene la ut den nyeste fattigdomsstatistikken, brukte Guardian bare 1 time på å presentere dataene i et kart via Google Fusion. Så kan man jobbe mer med å gjøre kartgrafikken finere og mer forståelig (eks. er ColorBrewer et nyttig verktøy for det), men hovedpoenget er at man visualisere og presentere  maskinlesbare data raskt, noe som selvfølgelig er viktig i nyhetssammenheng.

Andre prosjekt tar lengre tid, som eksempelvis Guardian crowdsourcing (samhandling)-prosjekt om politikernes utgifter (MP Expenses). Men da dataene for politikernes utgifter var tilgjengelige, kunne Guardian raskt bygge plattformen som lot leserne ta del i sorteringsprosessen. VG har startet et lignende prosjekt med departementenes utgifter.

Datajournalistiske tips fra Simon Roger, The Guardian:

• Lær deg å bruke Google Fusion Table og elementær regneark (eksempel Excel, OpenDocument, Google spreadsheet)
• Del dataene dere bruker i artiklene. Vi gjør det via the Datablog. Da kan andre gjøre mer og enda bedre ting med dataene.  Det vil alltid være noen blant leserne som vet mer enn deg.
• Det vi ofte bruker mest tid på er å ”vaske dataene”, å gjøre dem maskinlesbare.
• Bruk data fra sosiale medier. Under ”London Riot” brukte vi data fra Twitter  som vi senere analyserte for å finne ut hva var rykter, hva var sannhet. Det ble til  Rumour Index.
• Be om å få data fra offentlige institusjoner, ikke gi deg når de sier du må betale for dem. Det skjedde med oss da vi ba om å få ut domskjennelsene fra opprøret i London. Det gjorde at vi kunne lage et fargekodet kart som viser at opprørerne kom fra fattige områder og gjorde hærverk i rikere områder.
• Samarbeid med akademia. Intervjuer vi gjorde med ungdommene som var involvert i opprøret og utførte hærverk, er nå en del av et større forskningsprosjekt.
• Datajournalistikk kan være veldig raskt, men man kan også lage større prosjekt for å avdekke mer kompliserte strukturer i samfunnnet.
• Datajournalistene må sitte nær nyhetsdesken. De må være en del av diskusjonen. Da blir også datajournalistene en viktig del av nyhetsredaksjonen.