“Collaborative journalism” eller dugnad/samhandlingsbasert journalistikk begynner det etterhvert å bli mange gode eksempler på.
Matt McAllister (Director of Digital Strategy at Guardian Media Group) har samlet en imponerende liste med eksempeler (primært fra amerikansk og britisk medier), men vi har sett noen eksempler på den formen for journalistikk i Norge også:
- VGs prosjekt med Departementenes utgifter, hvor leserne ble spurt om å undersøke listene med tildelinger og gi beskjed dersom de fant uregelmessigheter.
- NRKbetas postliste-dugnad. Erik Bolstad bad leserne sjekke geografisk plassering til ulike postnummer.
- Dagbladets rosebilde i etterkant av 22. juli, hvor lesernes bilder ble satt samme til ett rosebilde (som nylig fikk hederlig omtale på NONAs prisutdeling).
Hva er poenget med å kombinere teknologien og folkene med journalistikken på denne måten? Fordi man kan løse journalistiske utfordringer som det før ikke var mulig eller for komplisert å få til.
Ett av eksemplene som står på McAllisters liste er Guardians Privately owned public spaces. Flere og flere torg og gater blir pusset opp, men de er eid av private selskaper. Granary square er ett av de største åpne torgene i Europa, har nylig blitt pusset opp og privatisert. Leserne blir oppfordret til å “add to our map of privatised public spaces in Britain”.
Andre gode norske eksempler som bør være med på denne listen?
