Medienes svekkede portvaktmakt

Den «norsk-svenske»-debatten demonstrerer en ny hybrid mediesituasjon

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about a Norwegian-Swedish debate and the “The Hybrid Media System”, book by Andrew Chadwick)

Hva: Boken ”The Hybrid Media System”

Hvem: Andrew Chadwick, professor i politisk kommunikasjon, Royal Holloway, University of London.

Betydning: Det hybride mediesystemet er en teori for å forstå hvordan politisk kommunikasjon foregår i komplekse mediesamfunn.

I oktober og november har det ”norsk-svenske-oppgjøret” vist mye av kraften og kaoset i det hybride mediesystemet. De svenske kommentatorene Henrik Arnstad og Ehsan Fadakar har med kommentarene ”DN Kultur om den norska rasismen och nya regeringen” og “Norge är ett själviskt land som behandlar de fattigaste som djur” satt engasjementet i kok i norske spalter, kommentarfelt og på sosiale medier. Nye medier som blogger, Facebook og Twitter gjør det lett å publisere, men vanskelig å bli hørt i kakofonien. Den norsk-svenske-debatten gir likevel flere eksempler på at nye stemmer kommer til – som den 19 år gamle medisinstudenten Warsan Ismail, som startet den hyppig brukte #norskrasisme på Twitter.

Sammenblandingen av nye og gamle medier, av ny og gammel medielogikk er utgangspunktet for boka ”The Hybrid Media System” av Andrew Chadwick.

Hybriditet assosieres gjerne med krysninger eller sammensetning av flere elementer. Chadwick mener at hybriditet i en mediesammenheng handler om å stå med beina plantet i en kjente fortid og en halv-forstått fremtid, en prosess som både handler om integrasjon og fragmentering. Ved å se på nyhetsstrømmen i forkant og etterkant av den første tv-sendte partilederdebatten i Storbritannia i 2010, avdekket han hvordan en rekke nye sanntid-genre vokste frem, og hvordan ikke bare politiske og journalistiske eliter påvirket mediebildet, men også amatør- og semiprofesjonelle bloggere, PR-industrien, politiske aktive borgere – et større antall aktører påvirket nyhetsbildet enn noen gang før. Hybriditet som analyseverktøy for å forstå medie- og politikkutviklingen legger vekt på kompleksitet, den gjensidig avhengighet og sammensmeltningen i moderne samfunn.

La oss nå se på det ”norsk-svenske oppgjøret” gjennom hybrid mediesystem-brillene. Det er vanskelig å si nøyaktig når eller hvem som startet debatten om Fremskrittspartiets deltakelse i regjeringen og  ”den norske rasismen”, men Henrik Arnstads kommentar 14.10 i Dagens Nyheter og Özz Nûjens intervju på Skavlan (18.10) er helt klart blant “trådstarterne”. Når sosial media-redaktøren i Aftonbladet, Ehsan Fadakar, slår til med sin kommenter 13.11, deles og kommenteres den frenetisk. I løpet av ett døgn ble den delt 12.000 ganger på Facebook, og har så lang resultert i 100 artikler i norsk media, ifølge Atekst. Aftonbladet måtte slå av kommentarfeltet på grunn av upassende kommentarer. Samtidig blir det kjent at Kristin Clement, Ketil Raknes og Øyvind Strømmen ikke fikk på trykk sitt motsvar til Arnstad i Dagens Nyheter, og da de la ut kronikken ”Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter” på Clemets blogg (18.11) flyr statistikken igjen i været, 337 har til nå tvitret om kronikken kan vi lese på Topsy.com, og 912 har likt den på Facebook.

Og mens etablerte kommentatorer og samfunnsaktører debatterer Arnstad, Fadakar og sensur på dn.se, starter den 19 år gamle medisinstudenten Warsan Ismail (aka @Somalieren på Twitter) hashtaggen #norskrasisme på Twitter, hvor erfaringer med hverdagsrasisme i Norge blir diskutert (17.11). Hele 7647 twittermeldinger med #norskrasisme har blitt postet siden, og BBC og Al Jazeera har også skrevet om debatten. Og for å virkelig understreke hybriditeten, skriver Dagbladets Marie Simonsen denne meldingen på Twitter ”På tråden #norskrasisme er alle historiene vi ikke vil snakke om på ”skavlan” – en av de mest retvitrede meldingene på #norskrasisme-tråden.

Dette er bare en liten oversikt over alt som har blitt skrevet og sagt, men det gir oss likevel et inntrykk av det hybride mediesystemet i aksjon. Og mye tyder på at vi ser minst tre endringer i fusjonen av gamle og nye medier: Hva som blir sagt, hvem som sier det og hvor det blir sagt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s