Sosial invasjon

Hva: Forskerne navngir og systematiserer det fremvoksende fenomenet sosiale media-logikk.

Hvem: José van Dijck og Thomas Poell, Universitetet i Amsterdam.

Betydning: Mekanismer som styrer oppmerksomhet, synlighet, popularitet – og makt og inn­flytelse – er viktige å forstå. Forskerne bidrar til å systematisere og analysere kraften i sosiale medier i samspill med tradisjonelle medier.

Screen Shot 2014-01-20 at 23.59.42

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about the “Understanding Social Media Logic”, article by José van Dijck og Thomas Poell) 

Fremveksten av internett, mobiltelefoner og sosiale medier er årsaken til at forskere har begynte å identifisere en annen logikk som påvirker offentligheten og private relasjoner, ofte i tett samspill med massemedielogikken.

I artikkelen «Understanding Social Media Logic» av José van Dijck og Thomas Poell blir fenomenet kalt sosiale media-logikk, men kjært barn har mange navn, og andre steder blir det kalt «network media logic» (Jakob Svensson og Ulrike Klinger) eller «new media logic» (Andrew Chadwick). Normer, bruks-praksiser og teknologiske kvaliteter er drivkreftene bak den nye logikken.

Van Dijck og Poell hevder at sosial media-logikken, i likhet med massemedienes logikk, er i ferd med å invadere alle deler av offentligheten. Teknologi er som kjent hverken god eller ond, men heller ikke nøytral, og det er også tilfellet med sosiale media-logikken. Forskerne trekker særlig frem fire kvaliteter som karakteriserer sosiale media-logikken kjent fra Facebook, Twitter, LinkedIn, Flickr og YouTube (min oversettelse i parantes):

• Programmability (algoritme-drevet)

• Popularity (popularitet)

• Connectivity (nettverk)

• Dataification (metadata)

Programmability handler om hvordan både brukere og programmering (særlig algoritmer) kan påvirke hva slags innhold vi blir eksponert for. Mens publikum før forholdt seg til innhold i strengt styrte sendetider, får vi nå innholdet sortert ved hjelp av antall likes, retvitringer og sosiale nettverk. Vi som brukere påvirker og samspiller med algoritmer (eks. Facebooks EdgeRank eller Twitters Trending Topic) når hendelser, produkter eller personer blir synliggjort.

Popularity spiller på «liker-økonomien» som har utviklet seg, og som har en tendens til å fremheve emosjonelt og positivt innhold fremfor mer komplekse fremstillinger. For å måle hva og hvem som er mest likt i digitale kanaler, har det vokst frem et vell av tjenester, som Google Analytics, Twitters hundre mest fulgte personer-liste og Klouts måling av innflytelse.

Connectivity er de nye mulighetene sosiale medier gir for å koble oss til andre mennesker, til (kommersielt) innhold og til plattformer. Men linjene er uklare – menneskelig forbindelser blir ofte blandet med kommersiell forbindelser eksempelvis når venners navn blir brukt for å reklamere for en Facebook-side.

Og til slutt dataification, som handler om hvordan vi for første gang kan kvantifisere aspekter ved virkeligheten, for eksempel metadata fra smarttelefoner eller sosiale relasjoner via «liker». Meningsmålinger er i praksis innebygd i sosial media-plattformene, og sanntidsmåling og predikasjoner er og vil bli verdifulle biprodukter av sosiale medier.

Eksempelvis innen politisk kommunikasjon har utallige studier vist at politikere har tatt de nye sosiale media-plattformene i bruk og integrert dem som en del av kommunikasjonsapparatet. Samtidig er det mange indikasjoner på at politikerne ikke har klart å utnyttet potensialet i de nye kommunikasjonsverktøyene, særlig mulighetene for toveis-kommunikasjon. Dét har mange årsaker, men en av dem kan være at politiske aktører har institusjonalisert massemedia-logikken med enveis-kommunikasjon, og ennå sliter med å tilpasse seg interaktiviteten og responsen sosiale media-logikken åpner for.

Analyser av sosiale media-logikk vil vi garantert høre mer om i tiden fremover, ikke bare fordi det er et nytt fenomen, men også fordi logikken påvirker samfunnet til å prioritere noen verdier fremfor andre. Særlig ett aspekt bør vi være oppmerksomme på: Synlighet og popularitet i sosiale nettverksamfunnet er styrt av andre mekanismer enn i massemedienes tid.

 

One thought on “Sosial invasjon

  1. Pingback: Editor of Be Democracy’s Twitter account | Bente Kalsnes' blog

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s