Nettopprørets begrensning

Internett-aktivismen fungerer best til å stoppe andres forslag fremfor å sette egne saker på agendaen.

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about the online debate about net neutrality and shortcomings of online mobilization based on the article by Herman and Kim) 

Image

Hva: 
Studie av debatten om nettnøytralitet på internett og hvem som dominerer den.

Hvem:
Bill D. Herman (City University of New York) og Minjeong Kim (Hankuk University of Foreign Studies, Sør-Korea)

Betydning:
Mindre ressurssterke organisasjoner kan stå opp mot rike, lobbysterke aktører ved å være aktive i nettdebatten.

Skal internett være åpent og fritt eller skal bestemte typer innhold blokkeres eller vises med begrenset kvalitet mens annet innhold har forrang? Debatten om nettnøytralitet har dukket opp med ujevne mellomrom siden 2001, både i Norge og internasjonalt, og akkurat nå raser debatten om nettnøytralitet i USA.

USAs teletilsyn, Federal Communications Commission (FCC), vil forhindre at noen selskaper (eksempelvis Netflix og YouTube) ødelegger trafikken for andre. Ifølge et nytt forslag skal nettleverandører få muligheten til å belaste enkelte selskaper (økonomisk) for å sikre at deres trafikk kommer raskere frem enn på det «vanlige» nettet. Internettets åpne struktur blir av mange hevdet å være dets store innovative kraft, noe som blir truet dersom man får kostbare «hurtigfiler».

Nå forbereder store amerikanske nettselskaper som Google, Netflix og Yahoo seg på å mobilisere en grasrot-kampanje og PR-blitz mot FCCs nye plan og kjemper for at internett skal være åpent for alle. Men allerede i februar i år inngikk Netflix avtale med nettleverandøren Comcast om å betale flere millioner årlig for å nå amerikanske internettkunder med video i garantert god kvalitet.

I Norge hevder Telenor at internett har endret seg betydelig, og at den eks-plosive veksten i videoinnhold på nett krever økte investeringer for å bygge kapasitet. I siste instans er det forbrukerne som sitter igjen med regningen.

I artikkelen «The Internet Defends Itself: The Network Neutrality Debate on the Web» publisert i tidsskriftet The Information Society, analyserer forskerne hvordan nettdebatten om nettnøytralitet artet seg i 2009–2010 ved å se på trafikkvolumet i nettdebatten, samt innflytelsen til ulike nettsider. Ikke uventet er nettdebatten tydelig dominert av pro-nettnøytrale og ikke-kommersielle organisasjoner som Electronic Frontier Foundation, FreePress og SaveTheInternet og akademikere som Lawrence Lessig og Berkman Center (Harvard).

Nettdebatten om nettnøytralitet viser noe man også finner på andre samfunnsområder: Grupper som ellers ville hatt små muligheter til å påvirke lovgivningen, blir kraftfulle stemmer via internett. Uten den folkelige mobiliseringen ville trolig stemmene deres vært enklere å ignorere. Sosiale medier som Facebook og Twitter er helt sentrale verktøy i dette mobiliseringsarbeidet.

Men som den pågående debatten i USA viser, har ikke pro-nettnøytralitet-siden vunnet, de har primært utsatt saken – som når som helst kan blusse opp igjen. Anti-nøytralitet-aktører som Cisco, Comcast og Verizon er lite aktive i nettdebatten. De oppdaterer sjelden, ikke-spesifikt og uengasjerende.

Forskerne forklarer dét med at de kommersielle aktørene foretrekker en annen kommunikasjonskanal – lobbyvirksomhet. Disse selskapene kan ha mer å tape på potensielle pinligheter på nett enn små digitale suksesser. Da er det tryggere å bruke pengene på lobbyister og politiske kampanjedonasjoner.

Studien av den amerikanske debatten om nettnøytralitet viser hvordan små aktører med små økonomiske ressurser kan drive effektiv politisk påvirkning på nett. Men det finnes klare begrensninger. Jo mindre teknologi-avanserte aktivistene er (på områder som miljøvern, fattigdomsbekjempelse eller innvandringsspørsmål), jo vanskeligere er det å nå ut til målgruppen.

Aktiv nettmobilisering kan i beste fall stoppe et lovforslag, men ikke stoppe det for godt. Nettaktivister har ennå til gode å vise at deres kampanjer blir til vedtatte lovforslag.

One thought on “Nettopprørets begrensning

  1. Pingback: Editor of Be Democracy’s Twitter account | Bente Kalsnes' blog

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s