Sosiale revolusjoner?

INTERNETT Sosiale medier kommer i annen rekke. Fattigdom, undertrykkelse og korrupsjon er nøkkelen til å forstå den arabiske våren.

Screen Shot 2014-07-30 at 08.34.33

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about the social media’s role in the arabic spring,  based on the article by Wolfsfeld, Segev and Sheafer)

Hva: Forskning på sosiale mediers rolle i den arabiske våren.

Hvem: Gadi Wolfsfeld, Elad Segev og Tamir Sheafer, forskere ved The Hebrew University of Jerusalem.

Betydning: Den politiske konteksten er helt sentral for å forstå hvilken rolle sosiale medier spiller i protester.

Facebook-revolusjon. Søk på ordet i Wikipedia, og frem kommer fem internasjonale konfliktsituasjoner: Iran 2009, Egypt 2011, Tunisia 2011, Kashmir 2010 og Ukraina 2013. Begrepet skal betegne «ulike revolusjoner og protester som ble koordinert ved å bruke Facebook». Over 100 norske nyhetsartikler omtaler en «Facebook-revolusjon» eller en «Twitter-revolusjon».

Den finnes allerede en del forskning på hvordan sosiale medier ble brukt under opptøyene i de nordafrikanske landene, og mange har allerede problematisert Facebook-revolusjonen. Nå har det endelig også kommet et bidrag som svært grundig analyserer sosiale mediers rolle i den arabiske våren.

Artikkelen «Social Media and the Arab Spring: Politics Comes First» (2013) i International Journal of Press/Politics ble nylig kåret til «Best Political Communication Article of the Year». Forskerne jobber innen det EU-finansierte forskningsprosjektet Infocore, som undersøker medienes roller i politiske konflikter.

Artikkelen argumenter og underbygger med empiriske data at vi ikke kan forstå sosiale mediers rolle i kollektive handlinger uten først å forstå det politiske miljøet de opererer i.

Det må være tilstrekkelig tilgang til og motivasjon for å bruke internett og sosiale medier i politiske protester. Folk som bor i fattige, undertrykte regimer har ofte dårlig tilgang til internett, og når de får tilgang, er de mer utsatt for overvåkning og sensur fra myndighetene.

Altså: De som trenger digitale medier mest, har dårligst tilgang til dem – også kalt prinsippet om kumulativ ulikhet. Mens de som lever i åpnere, rikere samfunn, utviser lavere grader av politisk misnøye.

Ifølge forskerne vil bruken av nye medier sannsynligvis øke mest etter store protester, ikke før. Det er en tendens til at endringer i politiske miljøer skaper endringer i mediene, som igjen skaper ytterlige politiske endringer. Dette kalles «politikk-medier-politikk-prinsippet»; det er altså mer sannsynlig at mediene reagerer på endringer i politiske miljøer enn at de starter dem.

For å undersøke disse påstandene har forskerne bak artikkelen brukt ulike datasett fra tyve arabiske land og Palestina. De analyserer blant annet tall fra Democracy Index, Al Jazeera, googlesøk, data om internetttilgang, og om Facebook- og Twitter-bruk.

Forskerne finner at opptøyene ikke oppstår i landene med mest bruk av internett- og sosiale medier. Derimot ser vi at jo sterkere den politisk undertrykkelssen er, jo kraftigere er protestene. Når det gjelder hva som kommer først av politiske protester og bruk av sosiale medier, har forskerne undersøkt tre parametre: Facebook-registreringer, google-søk etter «Facebook» og vanligste søkeord på Google under protestene.

Antall Facebook-registreringer økte i de undersøkte landene under og etter protestperiodene, ikke før. Google-søk etter «Facebook» økte i Egypt og Syria betraktelig etter 25. januar, men i land med mindre konflikt, som Oman og Forente Arabiske Emirater, var Facebook-søkene stabile under den arabiske våren.

Den siste indikatoren viser at det var relativt få søk etter medier og nyheter første i protestperioden. Mens Egypt var i ferd med å eksplodere, var «games» egypternes mest brukte søkeord. I den mest intense protestperioden topper søk relatert til nyheter og sosiale medier listene i Egypt og Syria.

Sosiale medier har altså gjort det enklere å mobilisere til kollektive handlinger og protester, men politikken kommer fremdeles først og sist.

One thought on “Sosiale revolusjoner?

  1. Pingback: Editor of Be Democracy’s Twitter account | Bente Kalsnes' blog

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s