Editor of Be Democracy’s Twitter account

This week, I’m the editor of the Nobel Peace Centre’s Twitter account, @bedemocracy

Screen Shot 2014-08-04 at 11.43.53

Be Democracy is the current exhibit at the Nobel Peace Center in Oslo, related to how social media are changing society and challenging power. During the opening of the exhibit in June, I took part in a panel discussion about “Social media, freedom of expression and democracy”. In the coming week, I will use the opportunity as the editor of #bedemocracy to share links and ideas related to research, social media and politics. Please follow the account or let me know of interesting research related to social media and politics I should share.

Ahead of the panel debate, I prepared a short text (in Norwegian) about some of the paradoxes related to social media, politics and democracy, which I will share here:

 

“Gir sosiale medier mer demokrati og et bedre samfunn?”

Tusen takk for at jeg har blitt invitert hit – det er en stor ære.

Jeg vil snakke litt om paradoksene ved nye kommunikasjonsteknologier og demokrati.

Kort fortalt jobber jeg med en doktorgrad om politisk kommunikasjon og sosiale medier ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Jeg ser på hvordan politiske partier og politiske journalister bruker sosiale medier i valgkamper i Norge og Sverige.

Personlig har jeg hatt stor tro på at ny kommunikasjonsteknologi kunne endre samfunnet. Jeg ble tidlig fascinert av blogger og muligheten for at alle kunne skrive og publisere, særlig i autoritære stater med sensur i tradisjonelle medier, men også i vestlige land der man kunne utfordre medienes makt. Derfor startet jeg å blogge selv i 2004-5, samtidig som jeg var journalist og community ansvarlig i Dagbladet (hvor vi bla organiserte Norges første bloggkonkurranse). I Norge er det trolig kampen mot datalagringsdirektivet og reservasjonsretten og mobiliseringen til rosetoget som har vist tydeligst mobiliseringskraften i sosiale medier.

Mye av optimismen vi så på 1990- og 2000-tallet var basert på forventninger til kommunikasjonsteknologi. Derfor ble det skrevet mange bøker og artikler om hvordan teknologien ville revolusjonere alt. Mye har blitt annerledes, men mye er fremdeles ved det gamle, eller som enkelte forskere kaller det: ”politics as usual”. Penger, makt, nettverk betyr fremdeles mye, men nå kan folk skaffe seg innflytelse og nettverk på nye måter via sosiale medier.

Det er lett å tenke at det mest revolusjonerende sosiale medier har medført, er at alle kan publisere og være sin egen redaktør. Men i samfunnspolitisk sammenheng er det minst like viktig, kanskje viktigere, at sosiale medier har gjort det enklere å organisere og koordinere folk i grupper, noe som gjør det mye enklere å mobilisere folk til ulike formål. Å organisere folk har historisk vært dyrt og krevende logistisk:sosiale medier har gjort dette mye enklere, noe vi blant annet har sett under den arabiske våren (selv om politiske forhold kommer først).

Avslutningsvis vil jeg trekke frem noen paradokser som vi kan tygge litt på. Sosiale medier gjør at:

  • Alle kan komme til ordet, men få blir hørt
  • Det er lettere å rive ned noe enn å bygge opp noe nytt.
    • Lettere å mobiliser til protest og stansing av lovforslag enn å foreslå nye lovforslag som blir vedtatt. Avhenger av hva slags mulighet som finnes for borgere å legge frem lovforslag – eks elektronisk innbyggeriniativ i Norge. Lobbyvirksomhet fremdeles viktig.
  • Det er gratis å publisere på Facebook, Twitter, YouTube og blogger, men ressurser er fremdeles viktige
    • Statsviteren Stein Rokkan sa: Stemmer teller, men ressurser avgjør (partisammensetningen på Stortinget har betydning, men organisasjonene i samfunnet har større makt).
    • Store partier har fremdeles en fordel, mer ressurser til å kjøpe inn digital fagekspertise.
  • Kunnskapsdeling og samhandling florerer i sosiale medier, men det gjør også overvåkning, kontroll, sensur
    • Noen stikkord her er NSA, Iran, Kina, Tyrkia

Og til slutt – tar sosiale medier knekken på personvernet? Den amerikanske journalisten og juristen Glenn Greenwald mener dokumentene Snowden lekket «utløste den første verdensomspennende debatten om verdien av personvern i den digitale tidsalder», og det som har kommet frem gjør at man nå står ved et historisk veiskille:

«Vil den digitale tidsalder medføre individuell frigjøring og gi oss den politiske frihet som internett alene kan gjøre? Eller vil den gi oss et system for universell overvåkning og kontroll av et slag som selv ikke historiens verste tyranner kunne drømme om?»

Til slutt vil jeg avslutte med et sitat som jeg synes er en svært viktig påminnelse:

Teknologi er verken positive eller negative, men den er heller ikke nøytral.

(min oversettelse, orginal: Technology is neither good nor bad; nor is it neutral)

Melvin Kranzberg, professor i teknologihistorie, Georgia Tech

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s