Stor datapolitikk

DATALAGRING Vi vet ennå ikke om Hillary Clinton stiller som kandidat i presidentvalget i 2016. Men vi vet at den amerikanske valgkampen blir datatung.

Screen Shot 2014-08-25 at 22.56.50

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about the computational politics, presented in an article by Zeynep Tufekci)

Hva: Artikkelen om hvordan nye datametoder forandrer amerikansk politikk og offentlighet.

Hvem: Zeynep Tufekci, University of North Carolina
Betydning: Den databaserte politikken favoriserer de pengesterke, datarike og teknologifokuserte kandidatene i amerikanske valgkamper.

“Den mest nerdete valgkampanjen noensinne” – slik beskrev magasinet Wired Barack Obamas valgkampanje i 2012. Mens Bill Clintons i valgkamp i 1996 særlig henvendte seg til «soccer mums» (som er en svær velgergruppe), hadde Obama stor suksess med å bruke store data og avanserte analyser for å finne og overbevise enkeltpersoner om å stemme på ham – også kalt microtargeting.

Siden valget i 2012 har både Demokratene og Republikanerne oppdatert datastrategiene og -budsjettene.

 Store data fra sosiale medier som Facebook og Twitter, kommersielle databaser, offentlige registre, statistiske analyser, adferdsvitenskap og digitale eksperimenter – dette er noen av elementene i det som kalles «computational politics» eller databasert politikk (min oversettelse).

Zeynep Tufekci, førsteamanuensis ved University of North Carolina, har skrevet artikkelen «Engineering the public: Big data, surveillance and computational politics» i tidsskriftet First Monday. Databasert politikk betyr at man tar i bruk analytiske metoder på store datasett for å identifisere, kontakte, overtale og mobilisere velgere. Hensikten kan for eksempel være å vinne et valg eller å promotere eller bekjempe en kandidat eller et lovforslag. I artikkelen skisserer Tufekci opp seks utviklingstendenser som til sammen skaper en offentlighet preget av overvåkning og sosial ingeniørkunst:

1. Store data (eksplosjon i tilgangen på brukerskapte personlige data).

2. Nye analysemetoder (blant annet innholdsanalyse av digitale samtaler).

3. Modellering (velgermodeller basert på reell adferd og sosiale nettverk, uten å stille velgerne spørsmål).

4. Adferdsforskning (særlig forskning på ikke-rasjonell adferd knyttet til overbevisning, innflytelse og holdningsendring).

5. Eksperimenter i sanntid (for eksempel såkalt AB-testing hvor man ser hva som skjer når ulike grupper ser ulikt innhold på de samme nettsidene).

6. Makten i plattformer og algoritmer (data om velgere via for eksempel Facebook).

I 2012-valget førte databasert politikk til at kampanjene henvendte seg med persontilpassede budskap til den enkelte. Deler av den politiske kommunikasjonen faller dermed bort fra offentligheten og blir mindre gjennomsiktig.

Store data i politisk valgkamp kjennetegnes også av en betydelig ubalanse: De som har dataene vet mye om velgerne, mens velgerne ikke vet hva slags data valgkampanjene har om dem. Paradokset er at store data er generert av og om oss, men informasjonen blir i stadig større grad brukt mot oss.

Hvis Hillary Clinton stiller som Demokratenes kandidat i 2016, er min spådom at Clinton vet navnet på fotballmødrene hun må overbevise i vippestatene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s