De nye portvaktene

 SOSIALE MEDIER: Journalister og redaktører er ikke lenger de eneste portvaktene til de viktigste nyhetene. Og det har sine fordeler. 
Screen Shot 2015-02-06 at 13.54.44

(Article for the weekly newspaper Morgenbladet about news media’s decreasing role as gatekeepers, based on an article by Jane B. Singer).

Hva: Forskning på sosial deling av journalistikk og hvordan mediene tilrettelegger for det.
Hvem: Jane B. Singer, professor ved City University of London
Betydning: Journalister og redaktører har mistet eneretten som portvakter, og brukere i sosiale medier har fått større innflytelse på hvilke saker folk bør se eller ikke.

Artikkelen er mest delt i Norge lørdag ettermiddag». «Curlingstein tok av på Facebook». «Disse sakene engasjerte mest i sosiale medier i 2014». Slike titler har blitt vanlige å se i norske nettaviser. Og naturlig nok finnes det apper som er spesielt tilrettelagt for sosiale nyheter. For eksempel viser Nuzzel eller Flipboard de sakene vennene dine har delt i sosiale nettverk, uavhengig av om artikkelen er publisert i New York Times, Morgenbladet eller Haugesunds Avis.

Jane B. Singer har skrevet den solide artikkelen «User-generated visibility: Secondary gatekeeping in a shared media space» publisert i tidsskriftet New Media and Society. Artikkelen forklarer hvordan de nye portvaktene får stadig større betydning for hvilke saker vi leser. Og de nye portvaktene er deg, meg, oss – folk utenfor nyhetsredaksjonene som deler og kommenterer saker i sosiale medier. Mediers rolle som portvakter («gatekeepers») har vært en veldokumentert funksjon siden David Manning White beskrev fenomenet i 1950 i artikkelen «The ’gate keeper’: A case study in the selection of news». Mediene avgjør hvilke saker som prioriteres eller vrakes. Denne prioriteringen er basert på et sett med mer eller mindre definerte nyhetskriterier.

Internett og særlig sosiale medier har ikke fjernet portvaktene, slik mange trodde (muligheten for at alle kan publisere); journalister er fremdeles portvakter, men har fått selskap av mange flere. Når vi deler en nyhetssak på Facebook eller Twitter, forteller det noe om hva vi er opptatt av eller vil assosieres med, men det gjør oss også til tilleggsportvakter (secondary gatekeepers) som kan påvirke hva andre leser. Dette er ikke et nytt fenomen: Allerede i 1690 lot den da nystartede amerikanske avisen Publick Occurrences side 4 stå tom, for å gi lesere mulighet til å skrive egne nyheter før avisen ble delt videre med andre lesere.

Singer har undersøkt hvordan nettsidene til 138 amerikanske aviser av ulike størrelser legger til rette for leserinvolvering, deleknapper og lister over mest delte nyheter, for å nevne noen av kriteriene. Resultatet viser at 93,5 prosent av avisene hadde en eller flere deleknapper for sosiale medier, 81,9 prosent hadde lister med populære (leste) saker, mens 15,9 prosent av avisene hadde lister for mest delte saker på Facebook. I 76,1 prosent av avisene var det mulig å varsle om problematiske leserkommentarer og 59,4 prosent gjorde det mulig å rangere kommentarer eller leserkommentatorer.

Mens det for noen år siden ble spådd at borgerjournalistene skulle ta over, viser Singers forskning derimot at det er borgerdistributørene som dominerer. Og at journalister og redaktører ikke bør føle seg truet av dem. Nyhetsredaksjoner har alltid vært påvirket av publikum eller marked på ulike måter, men påvirkningen har ikke vært så direkte og målbar som nå. Singer beskriver dette som en to-stegs portvakt-prosess. Det vil si at redaktører og journalister plukker ut saker de dekker, og brukerne bestemmer hvilke saker som får synlighet, spredning og dermed påvirkning. Mediene har også gitt brukerne større medbestemmelse i etiske vurderinger, blant annet ved ulike varslingsknapper.

Journalister og redaktørers tidligere så eksklusive rett til å si hva som var dagensviktigste sak, deles nå med leserne via mest leste eller delte-lister på nettavisene.

Brukere eller lesere har en nærere relasjon til sine nettverk enn medieselskaper, og kan dermed i større grad påvirke med sine anbefalinger, fordi de vet hva venner er opptatt er av. Fremfor å se på «brukerskapt synlighet» som en trussel, bør journalister og mediebransjen heller tenke at alle de nye portvokterne gir muligheter til å nå et større og mer engasjert publikum.

One thought on “De nye portvaktene

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s