Demokratene har fremdeles et stort forsprang innen data og analyse sammenlignet med Republikanere. Vil 2016-valget endre på det?
(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about new research on technological campaign difference between the two large American parties).
Hva: Forskning på it-kompetanse og innovasjon i hos demokratene og republikanerne i USA.
Hvem: Daniel Kreiss og Christopher Jasinski.
Betydning: Republikanerne har lenge prøvd å ta igjen demokratenes teknologi-forsprang, men penger er ikke nok. Årsakene ligger trolig i partienes institusjonelle historie.
Den republikanske kandidaten Ted Cruz og kampanjefolkene hans har gjort hjemmeleksen sin. De startet forpleiningen av potensielle Iowa-velgere i 2013. Cruz-kampanjen sendte ikke frivillige til tilfeldige dører for å be om velgernes stemmer. De har lært av Obama-kampanjen i 2012, som hadde detaljerte data om velgere som trolig kom til å stemme på Obama. På valgdagen konsentrerte Obama-kampanjen seg bare om disse potensielle velgerne. Lærdommen fra de detaljerte velgerdatabasene, teknologien og den hyperlokale mobiliseringen er blant annet beskrevet i boken The Audacity to Win av David Plouffe, Barack Obamas valgkampsjef. Alle som er interessert i politikk, kjenner i dag til disse teknikkene, også kandidater på den andre siden av den politiske skalaen. Derfor banket Cruz-kampanjen bare på dører med potensielle velgere som kunne «nudges» eller dultes til stemmelokalene. Ted Cruz vant nominasjonsvalget i Iowa tidlig i februar, men har hans eller Donald Trumps kampanje teknologien, datamengden, analytikerne og pengene som skal til for å vinne det amerikanske presidentvalget?
Ifølge forskere har demokratene fremdeles et stort forsprang innen data, teknologi og analyse sammenlignet med republikanere. Demokratenes ledelse har røtter tilbake til Howard Deans kampanje i 2004. Selv om han tapte nominasjonen til John Kerry og fremdeles blir husket for «the Dean Scream», la Dean-kampanjen grunnlaget for politiske innovasjoner som fremdeles preger amerikansk politikk.
I artikkelen «The tech industry meets presidential politics: Explaining the Democratic Party’s technological advantage in electoral campaigning, 2004–2012», i tidsskriftet Political Communication beskriver Daniel Kreiss og Christopher Jasinski store forskjeller i rekruttering av kampanjemedarbeidere og innovasjon mellom de to store amerikanske partiene, Demokratene og Republikanerne.
Kontrasten er betydelig: Mens demokratene ansatte 507 personer innen kategorien digitalt arbeid, data, teknologi og analyse, kunne republikanerne skilte med 123 ansatte på disse områdene i nominasjons- og presidentkampanjene i årene 2004–2012. Det dreier seg om kampanjefolkene som jobber med å bygge opp e-post-systemer, avanserte velgerdatabaser, digital pengeinnsamling, å skape blest i sosiale medier eller målretting av tv-reklame. Mens Obama-kampanjen i 2012 hadde hele 342 personer som jobbet med teknologi og kommunikasjon, kunne republikanernes kandidat Mitt Romney «bare» skilte med 87. Selv det republikanske partiet innrømmet etter 2012-valget at de hang langt etter teknologisk, og ga ut den selvransakende rapporten «Growth and Opportunity Project».
Et annet slående funn fra forskerne er at tidligere kampanjemedarbeidere fra demokratene har startet 75 politiske selskaper eller organisasjoner, mens bare 19 er blitt startet fra den republikanske siden. For det tredje fant forskerne at demokratene i mye større grad rekrutterer fra kommersielle teknologimiljøer, mens republikanerne rekrutterer mer tradisjonelt fra politiske miljøer. Republikanernes problemer med å rekruttere teknologer og analytikere blir også omtalt i boken The Victory Lab, skrevet av journalisten Sasha Issenberg, som beskriver hvordan amerikanske valgkamper tar i bruk stadig flere vitenskapelige metoder, fra blant annet psykologi og statistikk, for å påvirke politiske standpunkter og predikere valgutfall.
Kreiss og Jasinski mener asymmetrien i ansettelser mellom partiene må ha andre forklaringer enn ressurser. De argumenterer for at institusjonelle og kulturelle forskjeller ligger til grunn.
Howard Dean-kampanjen i 2004 inspirerte mange demokrater til å starte tech- og analyse-selskaper som senere utgjorde suksessfaktorer for Barack Obamas kampanjer, blant annet arbeidet med demokratenes velgerdatabase. Den kan Hillary Clintons teknologisjef, Stephanie Hannon fra Google, dra nytte av når de riktige dørene skal bankes på. Men det er ennå for tidlig å si om teknologi-forspranget vil holde helt frem til Det hvite hus.
Bente Kalsnes' blog 