Bildet som snudde opinionen

SOSIALE MEDIER: Du har ikke glemt bildet av den lille, døde gutten på stranda – han med de små skoene, den blå shortsen og den røde trøya?

Skjermbilde 2016-05-19 kl. 23.23.39

(Article for the Norwegian weekly Morgenbladet about new research about how the image of Aylan Kurdi spread in social media).

Hva: Rapporten «The iconic image on social media: A rapid research response to the death of Aylan Kurdi».

Hvem: Visual Social MediaLab, University of Sheffield, ledet av Farida Vis, Simon Faulkner, Francesco D’Orazio og norske Lin Prøitz.

Betydning: Rapport som dokumenterer hvordan og hvorfor bildet av den døde gutten på stranda i Tyrkia fikk så stor betydning. Samtidig er rapporten et eksempel på hvordan en stor gruppe av forskere raskt kan legge frem resultater om aktuelle hendelser.

Mange bilder fra 2015 utmerket seg, men ett skiller seg særlig ut. Det ikoniske bildet fikk oppmerksomhet fra en hel verden noen dager i september. Ikke bare på grunn av bildet i seg selv, men også fordi det påvirket den offentlige debatten i mange europeiske land. Også i Norge, som sto midt i valgkampen foran kommunestyre- og fylkestingsvalget 14. september.

Den syriske treåringen Aylan Kurdi døde 2. september da han og familien var på vei i en gummibåt fra Tyrkia til den greske øya Kos. Egentlig het gutten Alan, men ble først omtalt i internasjonal presse som Aylan, og for gjenkjennelsens skyld blir han omtalt som Aylan i rapporten. Bildene av treåringen ble tatt av den tyrkiske journalisten Nilufer Demir, og i løpet av 12 timer hadde bildene nådd frem til 20 millioner mennesker og blitt videresendt på Twitter 30 000 ganger.

Twitter og emneknaggen #Refugeeswelcome og internasjonale journalister med store sosiale nettverk ga bildet internasjonal spredning før redaksjonelle medier kastet seg over historien om Aylan. 18 forfattere står bak den 74-sider lange rapporten som undersøker makten i sosial medier og visuelle uttrykk i etterkant av døden til Aylan Kurdi. Det er særlig tre momenter i rapporten jeg synes er interessante:

For det første viser rapporten hvordan bildet av Aylan Kurdi påvirker språkbruken om flyktningskrisen. Franscesco D’Orazio og Simon Rogers viser hvordan bruken av ordene migrant og flyktning var like hyppige, både på Twitter og Google i 2015, men 2. september skjer ett brått skifte: Ordet flyktning blir brukt dobbelt så ofte som migrant.

Flyktningbegrepet blir ofte brukt om personer som flykter fra hjemlandet sitt for å overleve, uten å ha noe valg. Migrant blir ofte brukt om personer som flytter av økonomiske årsaker og som har et valg. Jeg vil mene at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon om kausalitet, men rapporten spekulerer i om bildet av Aylan Kurdi påvirket språkbruken om flyktningkrisen.

For det andre argumenterer rapporten for at bildet av Aylan Kurdi har ikoniske kvaliteter. Flere av forskerne trekker linjer til hvordan bildet av den døde treåringen, enten liggende alene på stranden eller båret av den tyrkiske politimannen, har likhetstrekk med kristne bilder av engler eller ikonografier av pietà – den døde Jesus som blir båret av den sørgende jomfru Maria.

Selv om bildet er sjokkerende, føyer det seg inn i en visuell kanon som mange kjenner til. I sosiale medier ble det også laget og delt utallige nye varianter av fotografiet, laget av mennesker fra hele verden. Fordi bildet ikke var «grafisk», det vil si eksplisitt voldelig, fikk det heller ikke noen advarsel eller sensur fra selskaper som Twitter eller Facebook, og kunne sirkuleres fritt på de sosiale nettverkene.

Det tredje momentet, og det er særlig interessant i en norsk sammenheng, er hvilken påvirkning bildet hadde på den norske valgkampen. 14. september gikk det norske lokalvalget av stabelen, og Lin Prøitz ser på fremveksten av den norske Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway (#RWTN). Fra august til september vokste gruppen fra 200 til mer enn 90 000 medlemmer (nå har den 83 000 medlemmer).

Gruppen ble viktig for koordineringen av hjelpearbeidet for nyankomne flyktninger i Norge. Prøitz viser til at Fremskrittspartiet, som vanligvis drar fordel av at innvandring er et tema i valgkampen, gjorde sitt dårligste lokalvalg på 24 år. Men nøyaktig hva slags påvirkning bildet av Aylan Kurdi hadde i den norske valgdebatten, vet vi ennå for lite om.

Rapporten er langt fra et ferdig produkt, noe forskerne understreker. Dataene er flere steder mangelfulle og overfladiske, og analysene er korte. Men svakhetene ved rapporten er også en styrke, fordi rapporten har lagt grunnlaget for videre forskning om flyktningkrisen: Hvilke saker får oppmerksomhet i den pågående flyktningskrisen, og hvorfor? Hvilke ord brukes i debatten? Hvorfor får noen bilder mye større gjennomslag enn andre? Hvilke personer påvirker hvilke saker vi gir oppmerksomhet i flyktningdebatten?

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s