6 forslag til forskning på desinformasjon, feilinformasjon og falske nyheter

For noen uker siden holdt jeg ett av hovedinnleggeneNorske medieforskerkonferanse i Bodø. Tittelen på mitt innlegg var: Kampen om ordene: Når desinformasjon og falske nyheter utfordrer journalistikken og medieforskningen.

Illustrasjon: Andreas Brekke

 

Jeg avsluttet med å komme med noen forslag til temaer og problemstillinger relatert til desinformasjon, feilinformasjon og falske nyheter som vi bør forske mer på.

Jeg vil også nevne noen paradokser som jeg pekte på som kan være verdt å kikke nærmere på:

Egentlig har falske nyheter svært lite med nyheter å gjøre, det er bare formatet som ligner, men denne likheten er skadelig for journalistikken.

Samtidig forventer publikum i de mange land, ifølge Reuters Digital News Report, at det er journalister og mediene som skal rydde opp i rotet falske nyheter har skapt.

Og samtidig er det tendenser til at utfordringen med desinformasjon og spredning av falsk informasjon kan være det som gir den kildekritiske journalistikken tilbake livsgnisten og øker publikums betalingsvilje.

 

Midt i denne paradoksale situasjonen – her er altså 6 forslag til områder vi bør forske mer på når det gjelder desinformasjon, feilinformasjon og falske nyheter:  

Omfang

  • Hva er omfanget på desinformasjon og falske nyheter i Norge i dag? Vi vet en del om hvor ofte folk rapporterer at de ser falske nyheter i sosiale medier, via søk eller til og med tradisjonelle medier, men vi vet ikke så mye mer enn det

Aktører

  • Hvem står bak disse falske sidene og hva er hensikten deres?
  • Avdekke omfanget av automatiserte kontoer, såkalte bots, og hva slags påvirkning de har på den digitale offentligheten i Norge, ref undersøkelsen under den svenske valgkampen. Hvem står bak disse bot’ene?

Faktasjekking og korrigering

  • Hva slags effekt har faktasjekker og hvem leser dem? Bør faktasjekker skrives, lages eller visualiseres på andre måter for at de skal nå bredere ut til publikum og brukere?
  • Finnes det alternativer til faktasjekking som eventuelt fungerer bedre for å korrigere hyppig spredt desinformasjon, eksempelvis om vaksiner?
  • Hva er de mest effektive måtene å korrigere feilinformasjon eller misoppfatninger?

Spredning

  • Hvordan sprer falske nyheter seg i den norske digitale offentligheten og hva kan gjøres for å begrense spredningen?

Misoppfatninger

  • Hva gjør at vi tror på falske nyheter eller desinformasjon – enten de er publisert av en løgnfabrikk eller er delt av venner i sosiale medier?
  • Hvordan kan man minimere effekten desinformasjon har på enkeltindivid

Kildekritikk

  • Hvordan kan vi utvikle nye metoder for kildekritikk – ikke bare for tekst, men også for lyd, bilde, video?

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s