Blogging basics

I gave a seminar about blogging in an academic context in Norway recently, arranged by Forskning.no and as I promised the participants, I will publish my notes here on my blog. They are in Norwegian, so if you are not able to read Norwegian, use Google translate, it will give you a little clue of what I’m talking about.

Most of the people I talked to had not tried blogging before, so my intention was to give them some ideas on how they could use blogging in an academic context. There are actually a surprisingly low numbers of blogging academics in Norway, but I talk about a few of them who do it well. Here we go:

Definisjon
En blogg er et publiseringsverktøy. Det er en nettside som blir oppdatert av en eller flere personer, og som innehold tekst, bilder, video og lenker. De nyeste bloggpostene er øverst. Bloggere skriver om all verdens temaer. Til og med George Orwell har sin egen blogg!

Det revolusjonerende med blogger er at det er så enkelt å publisere, med gratis blogg-programvare kan alle starte og vedlikeholde sine egen nettsider.

I begynnelsen, i 1997, kalte man det weblog (eller en nett-logg), men da selskapet Pyra Labs lanserte bloggpubliseringssystemet Blogger.com på nett i 1999, begynte man å si ”blogg” og ”å blogge”. Med blogger kan faktisk alle være sin egen redaktør og nettopp mediekritikk har vært populært blant bloggere helt fra begynnelsen.

LiveJournal, Open Diary, WordPress (my favorite) og Moveable Type er noen andre bloggpubliseringsverktøy.
Amerikanske selskaper utviklet som sagt de første bloggverktøyene, og det var i USA bloggingen tok først av, med blant andre prominente bloggere som advokaten Instapundit (Glenn Reynolds), nyhetslenkeren Drudgereport (Matt Drudge), politiske kommentatoren Daily Dish (Andrew Sullivan).

Men bloggere kommenterer ikke bare nyhetsbildet og politiske situasjoner, man finner blogger om alle mulig slags tema, alt fra katt- og ølblogger, til strikking og verdensrommet.

For å tips om gode akademiske bloggere, sende jeg altså ut en forspørsel blant mine Twitter-venner (se bildet lenger oppe). Her er ett av svarene jeg fikk, fra den kanadisk journalist Saleem Khan (dette er noe av grunnen til at jeg er så begeistret for mikrbloggesiden Twitter):

Det jeg vil snakke mest om i dag, er akademiske blogger, som er mest relevant for dere. Men før jeg kommer mer inn på bloggere som virkelig får det til, så vil jeg si litt om noen element som med stor fordel kan brukes i blogging:

1. Dialog/interaksjon
2. Respekt for leseren
3. Lenking/åpenhet
4. Blogging er kladding
5. Din bloggstemme
6. RSS
7. Vær konkret
8. Tags/stikkord

1. Dialog/interaksjon
Jeg vil påstå dette er det viktigste elementet ved blogging. De muligheter vi har for å samtale og diskutere med leserne våre er helt unikt, sammenlignet med andre skriftlige medium som aviser, tidsskrift, bøker, etc. Det er i kommentarfeltet og via lenker bloggmagien oppstår. Oppfordre til dialog med leserne dine, spør leserne dine om råd og hjelp eller reaksjoner på din bloggpost. Og svar på lesernes henvendelser, ikke la dem snakke til en digital vegg. I tillegg til å sette av tid til selve bloggpostene, så prioriter kommentarfeltet. Dine leserne kan gi deg nye ideer (både til akademiske prosjekt eller til kilder, og slik kan bloggen bli svært verdifull for deg som akademiker). Forfatteren og astrofysikeren Eirik Newth er en blogger som dyrker dialogen i sin blogg, og det er godt lesestoff for oss andre.

2. Respekter leserne, som også er eksperter
For mange akademikere kan blogging være en sunn øvelse, for rett å slett å venne seg av med den litt belærende monologen. Overraskende nok, så vil du oppdage at leserne dine også er eksperter på mange områder (ikke nødvendigvis de samme som deg). Vis respekt for leserne, lytt til dem, og diskuter med dem. NRK beta (som strengt tatt ikke opererer innenfor akademia, men som kan likevel være til inspirasjon for akademia) har utmerket seg på flere måter, blant annet ved å være svært flinke til å lytte til leserne sine og involere dem i utviklingen av diverse tjenester NRK har.

3. Lenking/åpenhet/kildehenvisning.
Innenfor bloggosfæren er det et begrep som heter linklove – lenkekjærlighet. Det kan forstås på mange måter. Blogger er normalt fulle av lenker, og derfor kommer de høyt opp på Googles søkeindekser, som kort fortalt er basert på at de sidene med flest lenker (og lenker med høyest autoritet), kommer høyeste opp på søkeindeksen. Altså er det stor sjanse for at din blogg vil være blant de første treffene dersom noen søker på navnet ditt.
Lenkekjærlighet handler også om at andre bloggere blir glade dersom du lenker til dem. Og det er godt mulig de vil lenke til deg tilbake, og ergo sende nye lesere til din blogg. Med lenking er det også mulig å drive nøyaktig kildehenvisning, noe leserne setter stor pris på. Når du skriver om noe du har lest om, lenk direkte til kilden, det gir deg også større troverdighet for leserne kan kikke deg og kildene dine i kortene.

4. Blogging er kladding.
En bloggpost er ikke leste og godkjent av flere redaktører eller kollegaer. Det er her-og-nå publiseringer, du er din egen nettjournalist. Venn deg til tanken om å skrive tekster som ikke er ”perfekte”. Du har ikke flere måneder på å flikke på bloggposten, tenk heller på bloggen som en offentlig kladdebok hvor du kan leke med ideer, teste ut argument, finne kilder – og etter hvert kan bloggtankene materialisere seg til en journalartikkel eller en bok.
Men – unngå skrivefeil (eller rett dem opp dersom du oppdager dem i ettertid)!

Førsteamanuensis at UiB, Jill Walker Rettberg, startet å blogge som doktorgradstipendiat, og har siden skrevet mye om hvordan akademikere kan bruke blogging i forskningen. Hun har også kommentert Forskning.nos bloggeinnsats. Bloggen til Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, er at annet eksempel på at blogging er umiddelbart, tidsaktuelt, og at det er mulig å få det til selv om man har en veldig krevende jobb.

5. Din bloggstemme
Hva er din bloggstil? Det kan ta tid å finne den, det vet jeg av erfaring. Jill Walker skriver i boken Blogging at vi kan dele inn blogger i tre hovedkategorier: Personlig, dagbokaktig blogger, temablogger og filterblogger. Den dagbokaktige har personlige historier og betrakninger, og skille mellom privat og personlig kan være uklart. Temabloggen er fokusert på ett eller noen få temaer, eks. søkemotorer eller astrologi. Filterbloggen filterer den beste informasjonen innenfor et området. Tema- og filterbloggen kan være ganske like.

Tenk ut på forhånd hva du vil bruke bloggen til, hva vil du skrive om (og ikke skrive om).Førsteamanuensis ved BI, Espen Andersen, skriver godt om teknologi og innovasjon i sin blogg.

6. RSS
For å følge med i bloggsamtalene eller rett og slett for å holde deg oppdatert på ditt fagfelt, bruk RSS (Real Simple Syndication). På den måten får du nyhetene og bloggoppdateringene hjem til deg, i stedet for at du må gå ut og oppsøke dem. På den måten sparer du deg også tid. Få deg en RSS-leser som Google Reader (som jeg har skrevet om her) eller Bloglines, Newsgator, og begynn å ”abonnere” på nyhetsstrømmer fra blogger, nettaviser, tidsskrift, utvalgte kommentatorer, pressemeldinger fra CERN, doktordisputaser fra Universitetet i Bergen – nesten alle tilbyr RSS i dag. Nylig la Google til en funksjon som gjør at man kan abonnere på søkeord – veldig nyttig for noen som ønsker å følge et avgrenset fagfelt, selskap eller institusjon, etc.

7. Vær konkret
Nettopp fordi så mange leser blogger via RSS-lesere, dvs at ofte leser de bare tittelen og de to første linjene, så gå rett på sak. Ellers hopper leserne fort videre. Øv på å skrive gode titler og ingresser. Min erfaring er at ironi sjelden fungerer i tittel eller ingress. Prøv også å variere lengden på bloggposten, øv deg på å skrive korte bloggposter innimellom. Min desidert minst leste bloggpost heter Digital stream of consciousness – tittelen er kanskje en god grunn til at bare fire personer gadd å lese den?

8. Tags/stikkord
Merk bloggpostene dine med tags eller stikkord, på den måten gjør du det enkelt for andre å finne dine bloggposter når de søker etter temaer du har skrevet om, ikke bare i din blogg, men på søkemotorer generelt. Det er også interessant å kikke på tagclouds (de stikkordene som blir brukt oftest, har tykkest bokstaver) for å få en idé om hva man egentlig skriver om.

Her er noen av de andre akademiske bloggerne jeg ble tipset om via Twitter: Jay Rosen (medieprofessor, NY University), Kirsten Sanford (Phd, nervesystemet), Alfred Hermida (multimediaprofessor, Vancouver). Dersom du har noen gode akademiske blogger å anbefale, legg gjerne igjen lenken i kommentarfeltet.

Og bare for å løse litt opp på slutten, her er en utrolig morsom video av en fysikkprofessor som leker seg med helium (hentet fra denne listen Top 10 Amazing Physics Videos)