Hvem har tatt konsentrasjonen min?

Gjør teknologien oss dummere? Nei, bare mer ukonsentrerte. Og forstyrrelsen har en pris. Det kan ta oss 15 minutter å komme tilbake til en krevende arbeidsoppgave etter en epost.

(Sorry to my international readers, but this is a Norwegian article I wrote some months ago about concentration, technology and social networks.
Denne artikkelen har stått på trykk i Strek Magasin og det var denne tweeten fra Petter Bae Brandtzæg i dag som minnet meg på at jeg ikke hadde lagt den ut. I forrige uke leste jeg denne svært tankevekkende bloggposten fra danah boyd om hva som skjer når Twitterveggen (eller back channel) på en konferanse blir hovedfokus (front channel), ikke foredragsholderen. Les også NRKbetas Eirik Solheims blogg post A smartphone moment.)

Hvor mange ganger har vi ikke hørt at vi blir så mye mer effektive med ny teknologi? Hvor mye mer får vi ikke gjort når vi både kan svare på epost, prate i telefon og gjøre ferdig den siste Excel-filen samtidig? All informasjonen vi trenger er bare et Google-søk unna. Og vi organiserer og systematiser dataene våre på så smarte måter at ny kunnskap åpenbarer seg. Men hvor mange ganger har vi ikke mistet konsentrasjonen av et pip, et pling, en vibrasjon?

Foto: Bente Kalsnes

Etter tretten år med intens bruk av internett og diverse kommunikasjonsdingser er det på tide å gjøre opp status for en teknologielsker som meg. Idet jeg skriver denne artikkelen, hører jeg på musikk via Spotify, har mobilen liggende ved siden av meg og får varslinger om nye eposter via pop-up-vinduet til Google Notifier. For øyeblikket har jeg skrudd av chatte-funksjonen i Gmail og Skype, samt Twitter, den avhengighetsskapende minibloggetjenesten som gir oss 140 tegn til å fortelle om livet og tankene våre. Viljestyrke skal til for å styre unna alle fristelsene fra sosiale medier. Obs, der kom en epost fra en ukjent person som vil være med i nettverket mitt på LinkedIn. Hvor var jeg?

Konsentrasjon, ja, det var det.
Konsentrasjon er evnen til å fokusere på en ting mens man ignorere andre ting. Det kan være å følge én samtale fremfor alle de andre som foregår i et rom. Konsentrasjon kan trenes opp, men har også sine klare begrensninger. Forskere fra University of Illinois fant i 2007 ut at det tok opptil 15 minutt for en gruppe Microsoft-ansatte å returnere til krevende oppgave, som å programmerer eller å skrive en rapport etter å ha blitt forstyrret av en epost eller chattemelding. Ofte sjekket de nyhetene eller sportssidene eller svarte på andre eposter før de gikk tilbake til den opprinnelige arbeidsoppgaven.
– Jeg var overrasket over å se hvor lett folk ble distraherte og hvor lang tid det tok dem å komme tilbake til det de opprinnelig holdt på med, sa Microsoft-forskeren Eric Horvitz til New York Times.
Forsinkelsen kan gjenspeile hvor lang tid det tar å reaktivere kognitive ressurser som forstyrrelsen kan ha lagt beslag på, hevdet forskerne.

Forstyrrelsens pris
Jeg vil teste ut dette i praksis og tar på meg rollen som konsentrasjonsforstyrrer. Jeg ringer til Thomas Hoff, førsteamanuensis ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Idet telefonen ringer på hans kontor, sitter han fordypet i arbeidet med å skrive den tunge akademiske artikkelen “On the Validity of M-SWOT for Innovation Climate Developement”.
– Når informasjonskompleksiteten går opp, går informasjonsbearbeidelsen ned. Det vil si at jo mer komplekse oppgaver du holder på med idet du blir forstyrret, jo lengre tid tar det før du kommer inn i dem igjen, sier Hoff.
Vår telefonsamtale har en høy transaksjonskostnad, det vil si at det vil ta flere minutter før han er tilbake i artikkelmodus igjen etter at intervjuet er ferdig. For best å finne den gode konsentrasjonen bør han ”frigjøre seg fra verden” som han sier; lukke døren, slå av epost-varslinger og mobiltelefonen, og sette på musikk. Musikk skjerper konsentrasjonsevnen for Hoff. Helst hører han på Cafe del Mar, som er uten forstyrrende vokal. Men musikkvalget bestemmes også av oppgavene som skal løses.
– Underworld er den beste musikken å høre på for meg når jeg skal gjøre eksamensensur. Da jobber jeg ekstremt effektivt, sier Hoff.

BlackBerry-presidenten
En pipende og vibrerende telefon kan til og med sette en president ut av balanse. USA har en president som er avhengig av sin BlackBerry – smarttelefonen som også blir kalt CrackBerry. Barack Obamas bekymring var derfor stor da det lenge så ut til at han ikke fikk bruke smarttelefonen i Det hvite hus av juridiske årsaker. Men Obama og mange teknologisympatisører kunne pustet lettet ut da det noen måneder senere ble kjent at han skulle bli USAs første BlackBerry-president. Obamas avhengighet av telefonen har vært så bekymringsfullt at Newsweek har publisert artikkelen ”Will the BlackBerry Sink the Presidency?” Men multitaskeren Obama har lovet å overse og slå av telefonen oftere, og primært bruke den til å holde kontakt med venner og familie. Rett og slett for å konsentrere seg bedre.
Klarer vi å konsentrere oss lenge nok til å få gjort det vi skal? For både ”multitasking” og den digitale tilgjengeligheten har sine baksider. Og med alle de nye kommunikasjonskanalene er vi alltid ”på”, tilgjengelig for forstyrrelser og avbrudd.
Multitaskingens bakside er jo nettopp at vi gjør så mange ting samtidig, uten å bli ferdig med det vi absolutt bør bli ferdig med. Selv om hjernen er et kognitivt kraftsenter og er ekstremt tilpasningsdyktig, så viser forskning at hjernen behersker dårlig å konsentrere seg om to ting på en gang, for ikke å si fire. Multitasking vil forsinke deg og øke sjansen for feil, hevder David E. Meyer, kognitiv forsker ved University of Michigan. Han sier at forstyrrelser har dårlig innflytelse på vår evne til å håndtere informasjon.
Det avgjørende for hvor godt man klarer å håndtere mange gjøremål samtidig eller multitasking er hva slags oppgaver man jobber med, siden noen jobber er mer krevende enn andre. Å svare på en epost og lyttet til musikk er fullstendig overkommelig. Noen annet er å svare på en SMS og følge med på togsignaler.
Av og til kan det gå ordentlig ille. I fjor kunne vi lese i Nettavisen at 25 mennesker døde av en SMS. Togføreren unnlot å stoppe på rødt lys i Los Angeles. Bare 22 sekunder før krasjet hadde togføreren sendt en SMS. Etter ulykken har det blitt forbudt for togførere å sende tekstmeldingen i arbeidstiden.
Enkelte oppgaver er så konsentrasjonskrevende at ingen forstyrrelser bør oppstå. Piloter som blir forstyrret i forberedelsene før flygning, kan glemme et punkt på sjekklisten når de skal hente seg inn etter en forstyrrelsen, sier psykologen Deborah Boehm-Davis ved George Mason Universitetet i USA. Flyulykken i Spania i fjor, da 153 mennesker død idet flyet skulle ta av fra flyplassen i Madrid, ble forårsaket av en forstyrrelse i flyrutinene.
Bygg en brannmur om konsentrasjonen
En hel industri har vokst frem rundt forbedring av produktivitet og konsentrasjonsevne. Lifehacker er både en nettside og en bok som skal guide oss til å jobbe smartere, raskere og bedre. ”Bruk mer tid på å få gjort ting fremfor å rote med datamaskinen” er slagordet. Man skal bygge en ”brannmur” rundt oppmerksomheten, for å bruke teknologi-sjargongen. Ifølge en studie gjennomført av informatikkprofessor Gloria Mark ved University of California, blir IT-arbeidere gjennomsnittlig forstyrret hvert 11. minutt i løpet av en arbeidsdag. På en helt vanlig arbeidsdag, som torsdag 14. mai, fikk jeg 57 eposter (ingen av disse var spam, vel og merke). Hadde jeg sjekket hver epost når den landet i innboksen min, hadde jeg knapt fått gjort noe. Å logge ut er like viktig som å logge inn for å beherske den digitale kommunikasjonshverdagen.

Innimellom setter jeg meg på en kafe uten trådløs internett-tilgang for å skrive. Ikke epost og Twitter og Facebook og digitale bokmerker og nyhetsoppdateringer. Bare kafegjester som prater om ting jeg ikke kan høre fordi jeg lytter til musikk mens jeg skriver. Thomas Hoff har et godt råd å gi for teknoelskere som meg: Redusere kompleksiteten!
Han forklarer videre ved gi meg en test.
– Har du hørt om George Millers 5 pluss minus 2-teorien? sier Hoff i telefonen?
Nei, sier jeg nølende før jeg blir bedt om å gjenta numrene han ramser opp. Jeg gjentar de fem tallene og får beskjed om å gjøre det samme en gang til. Mens han ramser opp ni tall, plinger det i innboksen min, og øynene mine glir over en Simpson-artikkel jeg har hengende på veggen. Plong, jeg fikk ikke med meg de ni tallene og føler meg like smart som Homer Simpson. Har jeg virkelig like dårlig konsentrasjonsevne som en tegneseriefigur som tenker på dansende apekatter når noen snakker til han?
– Millers teori handler om at syv er det magiske tallet. Han hevdet at hukommelseskapasiteten til ungdommer var på rundt syv element, uavhengig av om disse elementene var tall, bokstaver, ord eller noe annet. Vi har begrenset kapasitet for hvor mye vi kan ha i hodet til enhver tid, sier Hoff og gir et eksempel fra den maritime verden: Dersom det piper på kontrollrommet i ett sett, og kontrolløren ikke klarer å skille mellom at kokken i byssa har brukt for mye strøm og at båten er i ferd med å gå på land, er det fare på ferde. Det som er helt sentral, er at en kan skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon, sier Hoff.

Multitasking er altså ikke er så enkelt som særlig jenter og Tårnfrid skal ha det til.

Twitter-roman
Konsentrasjonsevne handler ikke bare om å fokusere, men også utholdenhet. Klarer vi egentlig å konsentrere oss lenge nok til å lese en bok? Eller har kommunikasjonsteknologien tatt fra oss evnen til dyplesning? I Japan har mobil-romaner solgt godt. Eller foretrekker du å lese romaner i Twitter-format, ørsmå 140 tegn i slengen? Penguin Books har i den siste tiden prøvde seg på Twitter-noveller med varierende hell.
I fjor sommer skapte Nicolas Carr stort oppstuss med artikkelen ”Is Google Making Us Stupid?” i det amerikanske magasinet Atlantic Monthly. Carr er en teknologiskribent og forfatter som har hatt enorme fordeler av internett som et research-verktøy, men han stilte spørsmålstegn ved hva internett gjør med hjernene våre. Han skrev at det brukte å være enkelt å fordype seg i en bok eller en lang artikkel – før. Nå mister han tråden etter to-tre sider. ”Dyp-lesingen som brukte å komme så naturlig har blitt en kamp”, skrev Carr og skyldte på nettlesingen, hvor han hoppet fra lenker til lenker, innimellom å svare på eposter, se en video på YouTube og lytte til podcaster. Men det var ikke bare mangelen på mental utholdenhet som plaget Carr. Han bet seg også merke i hvordan han hadde forandret måten å håndtere informasjon på, inspirert av internett. ”Hjernen min forventer nå å ta inn informasjon på den måten internett distribuerer den: i en jevn strøm av bevegelige partikler. En gang var jeg en dykker i et hav av ord, nå zapper jeg overflaten som en fyr på jetski”.

Drømmen om eBoken
Jeg står også på jetski og leser en stort mengde med nettartikler og blogger hver dag. Med årene har tastaturet blitt en naturlig forlengelse av lesemåte min. Men når jeg leser en bok, slår det meg at jeg ønsker å klikke på et ord og bli tatt videre til mer informasjon om akkurat det uttrykket, den historien eller den organisasjonen. Ofte drømmer jeg om å ha Wikipedia eller Google search i papirboka mi, og er på nippet til å lukke boka til for å søke videre på Macbook’en. Vel, innimellom gjør jeg akkurat det og forsvinner inn i et Google-søk som får meg til å glemme papirboka. (Det er mulig eBoken eller Amazons elektroniske leser Kindle blir min løsning). Jeg har alltid lest bøker med en penn tilgjengelig, klar for understreking eller notater i margen, men nå om dagen savner jeg alle de digitale verktøyene når jeg for en sjelden gangs skyld sitter innerst i sofakroken og skal sluke noen sider. Er jeg i ferd med å gå fra å være en boksluker til en skumleser?

Blokkere Facebook?
Teknologioptimisten som jeg er, så tror jeg likevel dette ordner seg. Bare vi husker å slå på våre personlige brannmuret og beskytte meg fra alle plingene og de digitale fristelsene. Lifehacker-forfatter Gina Trapini råder oss til å sjekke epost maks tre ganger om dagen, siden epost er vår tids narkotika. Dersom viljestyrken er svak og vi gjentatte ganger avbryter arbeidet for å sjekke sportsidene, Facebook eller Twitter, så kan vi rett og slett bruke programvare for blokkere sidene med tidsinnstillinger – for å få jobben gjort. Om vi beskytter oss fra teknologien eller oss selv, er et definisjonsspørsmål. En annen ting jeg ønsker å beskytte meg mot tvitrende leger.
Jeg ble alt annet enn betrygget da jeg i februar leste at kirurger fra Detroit hadde begynt å sende Twitter-meldinger under operasjoner. ”Gosh, denne er stor”, skrev en av legene om en svulst han jobbet med å fjerne. Leger bør ha fingrene på skalpellen, ikke på tastaturet!

Digitale overlevelsestips:
-Sjekk epost maks tre ganger hver dag
– Gjør viktige arbeidsoppgaver tidlige på morgenen, når du har energi og før alle forstyrrelsene setter inn.
-Lag overkommelige og konkrete lister for gjøremål, og krysse dem ut etter hvert.
-Blokker nettsider du besøker for ofte dersom du ikke klarer å styre utenom dem (eks. bruk Leechblock)

Kilde: Lifehack.org