Datajournalistiske tips fra New York Times

Frustrasjon er ofte utgangspunktet for spennende endringer. Aron Pilhofer var frustrert over at ledelsen i New York Times ikke så verdien av å få dataene ut av nyhetsredaksjonen og ut på nytimes.com. Så han bare gjorde det.

Dette var 5 år siden.

Den gang bestod den lille gruppen av folk som jobbet med datajournalistikk i NYTimes av tre personer, inkludert Pilhofer. I dag har den vokst til 12 personer, og NYTimes har gjennom flere år laget fantastiske artikler med utgangspunkt i data som har blitt vasket, systematisert og presentert visuelt, eksempelvis denne, som lar deg se hva som lønner seg mest, å kjøpe eller låne en leilighet:

New York Times har også startet en egen lab, New York Times Company Research and Development Lab,  for å forske på og eksperimentere med nye muligheter i den digitale mediebransjen.

Aron Pilhofer er redaktør for interaktive nyheter i New York Times, og han er tilstede på konferansen International Journalism Festival i Perugia, Italia (se den første bloggposten om datajournalistikk jeg skrev fra konferansen).  Pilhofer har vært tilstede på mange panel under konferansen, og dette er noen av tipsene om datajournalistikk har han delt fra panelene og i samtalen jeg hadde med han:

• Bare start med datajournalistikk, ikke vent til du får tillatelse fra redaktørene din. Du må ha noe å VISE for at sjefen din skal få forståelse for hva dette handler om.  Bruk gerilja-taktikk!
• Altså – ikke snakk –  just do it!
• På de fleste prosjektene er vi små team, vanligvis 2-3 personer.
• Datajournalistikk er team-arbeid. En person har ikke alle ferdighetene som skal til.
• Finn også venner utenfor redaksjonen du kan jobbe med, spørre om hjelp, dele tips med hverandre.
• Hvis du har Excel og Google, har du alle verktøyene du trenger for å begynne med datajournalistikk.
• Hvis du ikke får tilgang til dataenen du ønsker, lag en artikkel om det.
• Definisjonen av hvem som er en journalist, er uklar. Jeg jobber med programmerere og folk fra teknologibransjen som lager nyhetshistorier.
• Fremtidstanker:  Datajournalistikk bringer forskningen og forskningsmetoder tettere inn i journalistikken. Vi vil se mer ”machine learning”, muligheter for å hente ut tekst og data fra ulike materialer (også fra bilder og video) og vi vil se mer raffinert bruk at data fra sosiale medier. Guardians ”Riot rumours” er et brilliant eksempel på avansert bruk av sosiale medier (hvilke Twitter-rykter var falske, hvilke var sanne)

Hvordan kan norske redaksjoner ta i bruk disse tipsene? I neste bloggpost vil jeg skrive om Guardians tips for datajournalistikk.